Adresse:
Edvard Griegs Plass 1, 5015 Bergen
Kontaktinfo:
Telefon: 55 21 61 00.
Faks: 55 21 61 99.
E-post: grieghallen@grieghallen.no (Ikke billettbestilling)
Billettsalg:
Festspillenes billettkontor i Grieghallen (i Kafé Edvard).
Revy&Teaterservice: Billettsalg over disk og hjelp vedrørende program, tlf. 55 21 61 50.
Åpningstider:
Man-fre 10.00-17.00
Tor 10.00-19.30
Lør 11.00-14.00
Åpningstider i festspillperioden:
10.00-20.00 alle dager.
I Grieghallens billettkontor kan du kjøpe Festspillenes gavekort, Festspillkortet og Kunstnerkortet.
Full bevertning.
Salkart:
Klikk her
Åpne salkartet i et nytt vindu (utskriftsvennlig)
Tilgjengelighet
Rullestol:
Griegsalen: Billetter til rullestolplasser bør kjøpes på forhånd ved å kontakte billettkontoret i Grieghallen (tlf. 55 21 61 50). Begrenset antall faste rullestolpasser for salg på nummererte arrangement.
Peer Gynt-salen og Klokkeklang: Hovedsakelig unummererte arrangement med flyttbare stoler. Her er det ikke behov for egen billett for rullestolbrukere.
Publikums- og rullestolheiser:
Griegsalen: Heis fra foajeen i 1. etasje til foajeen i 2. etasje.
Peer Gynt-salen: Heis fra 1. etasje til 2. etasje.
Klokkeklang: Heis fra 1. etasje til underetasje.
Handikaptoalett:
Griegsalen: Toalett ved inngang A i 1. etasje.
Peer Gynt-salen: Toalett i foajeen i 2. etasje, ved heisen.
Klokkeklang: Toalett ved inngang A i 1. etasje.
Anlegg for hørselshemmede:
Griegsalen: Infrarød distribusjon av lyd. Mottakere er tilgjengelig i Grieghallens resepsjon. Vaktene er behjelpelig.
Peer Gynt-salen og Klokkeklang: Ikke medhørsanlegg for hørselshemmede.
Transport og parkering:
Bil kan kjøres opp på plassen utenfor Grieghallen for av- og påstiging. Parkering i Grieg-garasjen, rett under Grieghallen. Kan være lang kø i forbindelse med konsertslutt. Andre parkeringsmuligheter i parkeringshuset på Bystasjonen eller i gatene rundt Grieghallen.
Om Grieghallen
Allerede i 1894 hadde Edvard Grieg planer om å åpne konserthus i en trebygning på Engen. Det åpne området på det som den gang var en stor ekserserplass innbød til bebyggelse, men i stedet tilfalt plassen Den Nationale Scene. Grunnarbeidet ble påbegynt i 1968 og Grieghallen ble åpnet i 1978. Konsertsalen rommer 1434 sitteplasser og en sceneflate på 1000 kvadratmeter. I tillegg kommer Peer Gynt salen med 600 sitteplasser, fjernsynsstudio, to 800 kvadratmeters store publikumsfoajeer, samt kontorer og forretninger.
Grieghallen er tegnet av den danske arkitekten Knud Munk. Formen minnet om et flygel med en blomsterbujett på lokket. Byggeprosessen ble langvarig, spesielt tok det tid å finansiere hele byggeprosjektet. I et par år stod den kunstneriske delen av Grieghallen som et tomt skall. Dette utløste en entusiastisk sarkasme. Hele prosjektet ble beskrevet som et ”monstrum av betong, en gigantisk bunker. Dagbladet utropte i denne perioden Grieghallen til selve symbolet på bergensk stormannsgalskap.
Under åpningen av Grieghallen gjennomførte Festspillene sitt største arrangement gjennom tidene frem til da; en maratonforestilling med forskjellige griegkomposisjoner i ulike variasjoner fra klokken 13 om formiddagen til 23 om kvelden. Hele 15 000 bergensere benyttet denne anledningen til å bli kjent med det nye konsertbygget. Selve åpningsverket var Harald Sæveruds Overtura Monumentale. Selv om åpningsforestillingen i Grieghallen var en suksess, fikk også publikumutgangen sin omtale dagen etter åpningen. I køen som oppstod etter forestillingen begynte trappene å gynge. En publikummer beskrev det som ”å gå på skipsdekk i rungende sjø”. Selv om dette var fullstendig ufarlig ble trappen likevel umiddelbart stivet av.