Om fascinasjon

Mens jeg var der, gikk det plutselig opp for meg at Danmark naturligvis har et meget spesielt forhold til verdens største øy. Og plutselig slo det meg: Jeg ville tilbringe tid på dette kontinentet, stedet som var fullstendig ukjent for meg, som jeg ikke visste noe om, men som jeg kun hadde en spennende idé om.

Da vi (Anna Viebrock, Nicolai Vemming, Knud Erik Solvad og jeg) så reiste til Kangerlussuaq, Iluissat og Nuuk, oppdaget jeg at ingen av mine forestillinger og bilder av Grønland stemte med virkeligheten. Fra første stund ble jeg overveldet av en frihetsfølelse og ro som jeg bare sjelden har opplevd tidligere i livet. Og det var denne frydefulle ankomsten jeg ville ha som utgangspunkt for stykket vi skulle lage.

Det skulle bli en forestilling skapt på Grønland og som rommet de mange opplevelsene ensemblet og jeg ville få der. Våre egne tanker i møte med historiene og musikken. Det skulle ikke være et stykke om Grønland, men heller om en fascinasjon. Om forhold og følelser omgjort til lyd, følelser som er vage og uforklarlige og, nettopp på grunn av dette, merkelig presise.

Min måte å jobbe på blir ofte referert til som ‘anti-teater’, en beskrivelse som jeg i grunnen liker. Og jeg håper inderlig at mitt internasjonale ensemble (skuespillere og kunstnere fra Grønland, Tyskland, Østerrike, Frankrike, Storbritannia og Sveits) og jeg lykkes med å skape en helt spesiell versjon av denne typen ‘anti-teater’. En versjon som forteller om vår kjærlighet til et land hvis framtid er veldig usikker på grunn av klimaendringene. Dette er et blankt område som har betydning for oss alle. Derfor har vil kalt prosjektet vårt for ±0, det tilsynelatende enkle tegnet som representerer det tvetydige punktet på temperaturskalaen der vann smelter og fryser. Denne lille, men likevel avgjørende svingningen er utgangspunktet for vårt prosjekt. Og det er absolutt dets kjerne.

Tekst: Christoph Marthaler