Live Chat Support Software
Tettere på
2013: L'Arpeggiata: Mediterraneo

L’Arpegiatta leter frem barokkens sangskatter, og improviserer over dem med smittende begeistring. Nå har de tatt turen rundt Middelhavet.

Foto: Eric Larrayadieu
Foto: Eric Larrayadieu

L’ Arpeggiata – ordet er avledet av det italienske verbet arpeggiare som betyr å spille på harpe – er navnet på en internasjonal mu­sikkgruppe, basert i Paris, som har spesialisert seg på 1600-tallets barokkmusikk, særlig vokalmusikk med instrumental akkompagne­ment. Den østerrikske Christina Pluhar, som selv spiller både lutt og harpe, etablerte det i år 2000 og har ledet det siden. Det er ikke et fast ensemble – det er snarere en fluktuerende gruppe av Europas fremste barokkmusikere og -sangere.

Repertoaret deres spenner vidt – fra det mer velkjente til det helt ukjente. I 2006 spilte de for eksempel inn flere av Claudio Montever­dis verk, blant annet den kjente Vespro della Beata Vergine (1610), på en meget sikker, men ikke oppsiktsvekkende måte. Men på en annen plate samme år fremførte de Monteverdis madrigal Ohimè, Ch’io Cado ganske annerledes enn man pleier, for der hadde de hos denne venezianske barokkmesteren funnet frem rytmer som lå nær opp til jazzens og ikke vært redd for å anvende dem, og det uten å ødelegge Monteverdi. Tvertimot!

Men i likhet med mange andre musikere som arbeider med tidlig­musikk, er de ikke tilfreds med bare å spille de kjente komponistene, selv om de ofte gjør det på utradisjonelle måter som får dem til å lyde som om de var nye og ukjente. De er også stadig på jakt etter glemt musikk. Så de har støvet gjennom mengder av materiale i gamle biblioteker for å finne musikk som de mener ennå kan ha aktualitet. Og resultatene er imponerende.

Nå er det ikke bare å finne frem til nytt notemateriale – selv om det naturligvis er interessant nok – det skal også fremføres og spilles, og hvordan dét skal gjøres, er det ikke alltid like enkelt å slutte seg til av selve notene. På dette punktet har L’Arpeggiata gått nye og utradisjonelle veier for å finne frem til en fremføringspraksis med røtter i barokken selv. De fant for eksempel i Mexico en del sanger som ennå ble fremført der, og som dessuten fantes i det materialet de hadde gravd frem i italienske biblioteker, men ellers var borte i Italia. Da de undersøkte hvordan disse sangene i dag ble fremført i Mexico, oppdaget de en stil som var kjent også fra italiensk barokk. Dermed hadde de et spor de kunne følge i arbeidet med dette no­tematerialet. Men det hender også at de improviserer over et gitt barokkmateriale, og da kan de av og til la vår egen tids populære musikk skinne igjennom.

I kveldens konsert har de satt sammen et program fra sitt nye pro­sjekt Mediterraneo eller Midthavet eller Middelhavet. De opptrer her med musikk som spenner over store deler av dette midthavet – fra Portugal via kysten av Tunis, Italia og Hellas og helt til Tyrkia.

Og en fremføring av disse musikerne består ikke bare i sang og musikk, for de kan også overraske med både en danser og en skue­spiller. For deres mål er ikke bare å gi øret velklang, men på barokk vis å kile og berøre alle våre sanser. Det er nettopp dette trekket som adskiller barokken fra for eksempel renessansen – at man i det katolske 1600-tallet, inspirert som man var av blant annet jesuit­tenes pedagogikk, ville lage gesamtkunstverk som kunne føles og sanses i hele kroppen. L’ Arpeggiata lover da også at vi skal «sanse både sjøbris og sand mellom tærne». Og det tror jeg så gjerne, for de spiller med en begeistring og entusiasme som ikke kan annet enn å smitte.

Tekst: Gunnar Danbolt



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<