Live Chat Support Software
Tettere på
2013: Marco Polo

I denne reisen er ikke ankomst og avreise poenget, men selve forflytningen gjennom ulike landskap og kulturer.

Den New York-baserte kinesiske komponisten Tan Dun har med sin opera Marco Polo, med engelsk libretto av Paul Griffiths, laget en særegen versjon av Marco Polos (1254-1324) berømte reise til og opphold i Kina (1271-95).

Boken om denne reisen, som han foretok sammen med sin far og onkel, ble nedskrevet av Marco Polo i 1298 - med litt hjelp av Rustichello fra Pisa, mens de begge satt i krigsfengsel i Genova. Og den ble bade lest og populær, men samtidig var det han fortalte drøy kost a fordøye for Vestens mennesker - det var sa merkelig og eventyrlig at det minnet mer om skippers kroner enn om sannhet.

Dette er på sett og vis utgangspunktet for denne operaen hvor vi både moter Marco, han som foretok den lange reisen, og hans minner om den, personifisert i Polo. Alle vet vi jo at en reise og minnene om den ikke er en og samme ting. Men dette er bare ett aspekt ved denne operaen, for enhver reise vil bade vare en fysisk forflytning i tid og rom, men også en åndelig reise til ens eget indre, fremkalt av motet med det fremmede. Dantes Den guddommelige komedie (1319) er et eksempel på det siste, en åndelig reise hvor han var ledsaget av en for lengst avdød poet, Vergil. Heller ikke Marco Polo er alene han har med seg både Dante og den fantasifulle historiefortelleren Scheherazade, vizirens datter. De følger ham begge fra det mørke Venezia over sjø, ørken og Himalayas himmelstrebende tinder til den lysende keiser Kublai Khan, som møter dem ved Den kinesiske mur.

I det indonesiske skyggeteater som i den greske antikk er de avdøde skygger, og det er de også i denne operaen. Vi moter både Shakespeare, Sigmund Freud og John Cage på reisen til det indre, men også filosofen og komponisten Chuang Zi (400 f. Kr.) som opptrer som en sommerfugl, fordi han engang drømte at han var det, og Gustav Mahler som drikker sammen med den kinesiske dikteren fra 700-tallet, Li Po, kjent for sine mange drikkeviser, mens Das Lied von der Erde lyder i bakgrunnen. Sa her motes både ost og vest i underverdenens skyggerike.

Også scenisk og musikalsk har Tan Dun skapt en stil hvor det vestlige og det østlige glir forbausende harmonisk sammen. I denne reisen, hvor ankomst og avreise ikke er poenget, men selve den prosess en forflytning gjennom ulike landskap og kulturer alltid vil vare, far vi bade i ord, handling og musikk mote biter av det vi i dag kaller den globale kultur. For Tan Dun har fulgt i sporene etter renessansens arbeid med å gjenskape den greske tragedie. På 1500-tallet sa man på denne tragedien som et vellykket eksempel på en syntese av antikkens kunst, dans, musikk og poesi, men etter som man kjente lite til dette, laget de en ny syntese av renessansens egen kultur. Og resultatet ble den nye sjangeren opera. Tan Dun har gatt noen skritt videre i samme retning, og tatt utgangspunkt i sin egen reise fra Hunan-provinsen til New York.

Det har han gjort ved å bygge sammen en rekke østlige sjangre, som indonesisk skyggeteater, som vi allerede har nevnt; det tradisjonelle kinesiske teater fra slutten av 1700-tallet, den såkalte Peking-opera, med dens blanding av musikk, sang, mime, dans og akrobatikk; og det klassisk japanske dansedramaet Kabuki fra 1600-tallet, og klart å få dette til a klinge sammen med vestlig tradisjonsmusikk fra Gregoriansk sang, italiensk operastil, Mahler sitater og modernistiske toneganger. Og det uten at det lyder eklektisk. For det er akkurat det at disse ulike tradisjonene, som vi skulle tro ville fore til en gigantisk kakofoni, sa teknisk briljant glir sammen, som gjør at operaen Marco Polo blir en drømmereise bade ut i det fremmede og inn i det kanskje like ukjente som finnes i vart eget indre.

Tekst: Gunnar Danbolt



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<