Live Chat Support Software
Tettere på
2014: Hollywood Exiles

Fra 1930-tallet av ble kinosalen en langt større formidler av symfonisk musikk enn konsertsalen. En viktig grunn til dette var at en rekke begavede komponister fra det turbulente Europa hadde funnet kunstnerisk eksil i Hollywood, midt under lydfilmens frammarsj.

Forfølgelsen av jøder, etniske minoriteter og annerledes tenkende i første del av det 20. århundre er et mørkt kapittel i Europas historie. Noen av komponistene som unnslapp sine dystre skjebner fikk innreise til USA. Disse hadde stort sett tre alternativer: musikkundervisning, musikkteateret på Broadway eller filmmusikken i Hollywood.

Blant de som lyktes i filmbyen finner vi et solid knippe i kveldens program. Hvorfor ble akkurat disse komponistene så betydningsfulle for filmmusikkens utvikling? En viktig forutsetning ligger utvilsomt i at de alle var uvanlig begavede både teknisk og musikalsk. Sine stilistiske røtter hadde de i sent 1800- og tidlig 1900-tall, og de fleste hadde allerede et fast grep om fenomenet musikalsk dramaturgi. Alt dette skulle komme filmmediet til gode.

Erich Wolfgang Korngold er et skoleeksempel på det hele. Som barn i Wien ble han utropt til geni av selveste Gustav Mahler. Tro det eller ei, ballettpantomimen Der Schneemann («Snømannen») ble fullført før han fylte 12! Men det var teatermannen Max Reinhardt som førte Korngold til Hollywood. Han hadde fått i oppdrag å regissere en filmversjon av Shakespeares A Midsummer Night’s Dream (1935). Til denne filmen skulle det brukes musikk av Mendelssohn. Det ble til at hans tidligere samarbeidspartner Korngold kom over Atlanteren som musikalsk arrangør. Og dette ble faktisk den jødiskfødte komponistens redning: Få år etter ble filmmusikk hans hovedbeskjeftigelse, og han ble boende i Hollywood resten av sitt liv. Korngolds velklingende Fiolinkonsert i D-dur representerer trangen til å kombinere karrieren som komponist for konsertsalen med virksomheten som filmkomponist i Hollywood. I dette verket benytter han bl.a. temaer fra sine innholdsrike filmpartiturer. Og solisten, selve hovedrolleinnehaveren, er i bildet fra første stund.

Utviklingen av filmmusikken i Hollywoods gullalder er utenkelig uten Max Steiner og de nære forbindelser mellom musikk, bilde og fortelling han ble kjent for å skape. Også han var vidunderbarn fra Wien – til Hollywood kom han allerede i 1929. Mange av filmene han skrev musikk til har gått inn i historien som klassikere. I den største av dem alle, Gone with the Wind, hører vi hele 2 t. og 36 min. musikk for stort orkester. At filmen starter med et stillbilde og en overture før de monumentale fortekstene, sier mye om de musikalske ambisjonene Hollywood knyttet til sine storfilmer i disse årene.

Ungarskfødte Miklós Rózsa, nok et vidunderbarn, ble egentlig introdusert til filmmusikken av sin gode venn Arthur Honegger. I Ben Hur får vi enda et eksempel på kombinasjonen av et storslagent filmepos med storslagen musikk. Når det gjelder den allsidige Frank Waxman (Franz Wachsmann), hadde han allerede startet karrieren med bigeskjeft som arrangør av filmmusikk i Berlin. Sammen med bl.a. komponistens virtuose Carmen-fantasi, er arrangementet av Dvoraks Humoreske, op. 101/7 med i filmen Humoresque. Filmen handler om en ung fiolinist og forholdet til en noe eldre, kvinnelig kunstmesen. I denne filmen medvirker ingen ringere enn fiolinisten Isaac Stern som stuntman: Det er hans spillende hender vi ser i nærbildene.

I vår del av verden er Hanns Eisler og Kurt Weill kanskje mer kjent for sine samarbeid med Brecht i Berlin enn for sin filmmusikk i Hollywood. I utgangspunktet var de nok også mer modernistisk orientert enn sine kolleger i kveldens program. Men at også Eisler og Weill kom til å spille en rolle, sier både noe om den politiske situasjonen, om musikkens grenseløshet og om komponistenes allsidighet. Hovedarenaen for Weills del var Broadway, der han ble en fornyer av det amerikanske musikkteatret. Men innsatsen i Hollywood inngår også i hans omfattende musikalske engasjement i den nye verden. Arrangementene fra Weills stadig livskraftige musikk utgjør dermed et velplassert utropstegn for kveldens konsert.

Tekst: Magnar Breivik



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<