Live Chat Support Software
Tettere på
2014: Janáčeks strykekvartetter

Opera- og lieder-komponister er alltid blitt inspirert av litteratur. Det er imidlertid ikke ofte vi finner instrumentalmusikk som er inspirert av diktning.

Det Norske Kammerorkester.
Det Norske Kammerorkester.

Det er derimot flere eksempler på musikk som er inspirert av natur – slik som Beethovens Pastoralesymfoni og Debussys La Mer, eller av en historie slik som Symphonie Fantastique av Berlioz og Till Eulenspiegel av R. Strauss. Leoš Janáčeks første strykekvartett – Kreutzersonaten – er derfor et særegent unntak. Strykekvartetten er basert på et litterært verk, som igjen var inspirert av og basert på en komposisjon som Beethoven hadde skrevet.

Beethovens Kreutzersonate ble tilegnet den franske fiolinvirtuosen Rodolphe Kreutzer, men han ville ikke spille den. Han mente nok at den var umulig å spille. I tillegg til å ha fått denne mesterlige sonaten oppkalt etter seg – ufortjent – har Kreutzer laget noen berømmelige fiolinetyder.

Men navnet hans er bare knyttet til disse to verk. I 1889 skrev Leo Tolstoj en novelle som hadde Beethovens sonate som et viktig element i historien. Historien handler om en kvinne som lever i et blodfattig ekteskap. Hennes lidenskap er musikken, og denne lidenskapen får hun leve ut i samspill med en flott fiolinist. De spiller Beethovens Kreutzersonate med stor innlevelse. Hennes ektemann, Pozdyshev, er ikke begeistret over dette samspillet, og da han kommer uventet hjem en dag, finner han dem i en meget tett samtale. Han overveldes av sjalusi og dreper sin kone.

Denne historien har Tolstoj på sin geniale måte gjenfortalt gjennom Pozdyshev, der han forteller det hele – om sjalusien, mordet og rettsaken – til en fremmed på toget. Og det ingen tvil om hvem Tolstoj mente var helten i historien. Det var offeret – kvinnen.

Janáček, som også var en sterk forkjemper for kvinners rettigheter, har fremstilt denne historien så sterkt og skrekkelig som historien er. Hans første strykekvartett er fra 1923. Han bruker et tonespråk som har sitt utspring i talespråket. Talens og ordenes melodi og rytme danner et vesentlig rammeverk for hans komposisjoner. Verkene blir derfor svært særegne og personlige. Janáček bruker ikke Beethovens sonate direkte, men enkelte steder dukker fragmenter av temaer og motiver opp, kanskje særlig i tredje sats der 1. fiolin og cello synger en intim duett. Temaet er en modifikasjon av det lyriske sidetemaet hos Beethoven. De blir avbrutt av 2. fiolin og bratsj. Et godt bilde på de to musikerne og den sjalu ektemannen. Men som vi vil høre – siste sats preges av katastrofen. Den gale ektemann og den forferdede hustruen som blir brutalt myrdet.

Janáčeks 2. strykekvartett, Intime brev komponert i 1928, er også fylt med utenommusikalske referanser. Men her er det ikke en litterær sammenheng. Det er de mange hundre brev som Janáček skrev til Kamila Strösslova – en kvinne som var 25 år yngre enn ham selv. Hun og hennes mann var venner av Janáčeks familie. Han utviklet etter hvert et meget følelsesladet forhold til henne, noe som ga seg utslag i mange og svært emosjonelle brev. Men han skrev også om sine komposisjoner. Om sin første kvartett skrev han bl.a.: «Det jeg hadde i tankene var den lidende kvinnen, slått og torturert til døde, og det var om denne kvinnen Tolstoj skrev sin Kreutzersonate.»

Janáčeks evne til å bruke strykekvartetten er eksepsjonell. Til tider er det vanskelig å forestille seg at det bare er fire strykere som lager de fantastiske klangene. Denne andre strykekvartetten var noe av det siste han komponerte.

Janáček fortalte til Kamila Strösslova at denne kvartetten var den første komposisjonen som var sprunget direkte ut fra hans egne følelser. Og, for å knytte tråden tilbake til Tolstoj, la så til «musikk er følelsenes stenografi».

Tekst: Erling Dahl jr.



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<