Live Chat Support Software
Tettere på
2014: Nordisk Messe

Skal jeg end vandre i dødsskyggens dal,
jeg frygter ej ondt;
thi du er med mig …

(Salmenes Bok)

Mogens Dahl Kammerkor. Foto: Ole Chistiansen
Mogens Dahl Kammerkor. Foto: Ole Chistiansen

Nordisk messe, bestilt av Festspillene i Bergen og Mogens Dahl Kammerkor, og som med dette har sin urfremføring, er en feiring av det nåtidige, nordiske liv. Her har den tradisjonelle religionen trådt i bakgrunnen, og det enkelte mennesket må forsøke å finne mening i hverdagslivets øyeblikk av nærhet og i naturens overveldende storhet. Det er en fortelling som folder seg ut i fem satser med navn som de tradisjonelle messeleddene Kyrie, Gloria, Credo, Sanctus og Agnus Dei.

Den svenske nobelprisvinneren Tomas Tranströmer har skrevet tekstene til det monumentale verket, som tar temperaturen på det nordiske sinn ved begynnelsen av det 21. århundret. Tranströmers fortettede uttrykkskraft og hudløse ærlighet fanges opp i klangsterke toner av en komponist i den absolutte verdensklasse: Sven-David Sandström. Nordisk messe uroppføres av Mogens Dahl Kammerkor, som med base i København, består av utvalgte sangere fra de nordiske land. Koret har spesialisert seg på den nordiske vokaltradisjonen.

Messen: Et kjærlighetsmøte

Bare ved å kalle sitt nye verk for en messe, signalerer Sandström tydelig et slektskap med det kristne tankeuniverset. Nordisk messe er også et verk, som til tross for sine moderne og sekulære tekster, står i et intimt forhold med den sakrale tradisjonen. Messen er tradisjonelt en feiring av det guddommelige nærvær i menneskelivet, kulminert i nattverden, hvor den troendes kommunion (forening) med Gud virkeliggjøres.

Skal man gi en tolkning av Nordisk messe er det derfor verdt å se på noen av de tidligere generasjoners religiøse diktere som skaper gjenklang i verket. Det er særlig to markante stemmer som trenger seg frem: Spanias store renessansemystiker Juan de la Cruz og den kristne modernisten T.S. Eliot.

Den spanske diktermunken Juan de la Cruz (1542–92) skildret sjelens intime forhold til Gud som en elsker, som midt på natten lister seg ut for å oppsøke sin elskede:

 

Jeg var i mørke, da jeg sneg mig ud

og hele mit hus var i fred. (…)

O nat! Du som har forenet

den elskende med sin Elskede (…)

 

Akkurat som i Bibelens erotiske dikt Høysangen, er det menneskelige kjærlighetsforholdet her et sansesterkt bilde på sjelens forening med det guddommelige. Det er derfor også fristende å la munkens mørke kjærlighetsnatt gli umerkelig over i Tranströmers skildring av et annet hemmelighetsfylt elskovsmøte:

 

De släcker lampan (…)

Hotellets väggar skjuter upp i himmelsmörkret.

 

Kärlekens rörelser har mojnat och de sover

men deras hemligaste tankar möts (…)

 

Også hos Tranströmer er det noe større som er på spill under «kärlekens rörelser». Det er i nærheten og intimiteten at begge dikterne finner forløsningen. Den ene i foreningen med sin Gud. Den andre i et par timers menneskelig elskov på et hotellrom. Tydeligere kan vel neppe forskjellen mellom det moderne sekulære mennesket og den tradisjonelt troende skildres.

Lyset og mørket

I Juan de la Cruz’ dikt spiller de dramatiske overgangene mellom lys og mørke (chiaroscuro) en viktig rolle, akkurat som hos de samtidige malere Caravaggio og Rembrandt. Denne eksistensielle erfaringen av lyset og mørket gjenfinner vi også i Nordisk messe. Det tydeligste eksempelet er kanskje beskrivelsen av en underjordisk togreise som fører en fra det dystre mørket og ut i lyset blant marker og under en åpen himmel.

Fra de aller første linjene, hvor mørke tordenskyer illevarslende samler seg på himmelen, er (dødens?) skygge med hele veien gjennom Nordisk messe – som en trygg, og samtidig truende, følgesvenn:

 

Jag bärs i min skugga

som en fiol

i sin svarta låda.

 

Mot verkets avslutning henger vintersolen lavt og skyggene blir lange – så lange at de til slutt oppsluker lyset og alt blir til skygge. I et moderne perspektiv som har gitt avkall på en forløsning utenfor den jordiske tilværelsen, må Døden nødvendigvis få det siste ordet.

Sandströms musikk avspeiler disse lys- og skyggevirkningene på en fin måte. En lysende dur-harmoni i de øverste damestemmene skjærer underveis gjennom herrestemmenes mørke, som solstreif. Og mot slutten faller toneleiet langsomt og blir stadig mørkere, før det helt til sist legger seg til ro på en dyp og monumental Db-dur-akkord på ordet «skygge».

Tingen flammar up: Glimt av det guddommelige

T.S. Eliot (1888–1965) er nok den dikteren som mest konsekvent har fastholdt både det moderne livs grunnleggende fremmedgjøring og en grunnleggende religiøs livsoppfattelse. Gjennom hele Nordisk messe merker man at Tranströmer deler Eliots syn på det nåtidige liv – på den ene siden fortvilende øde og på den andre siden gjennomlyst av noe hellig.

Eliots tidlige hovedverk The Wasteland åpner med de uforglemmelige linjene om april som den grusomste av alle måneder hvor liljer fødes ut av det døde land. Dette bildet på den tidlige vårs avmakt tar Tranströmer opp i avslutningen av Nordisk messe. Diktet heter April och tystnad:

 

Våren ligger öde (…)

Det enda som lyser är gula blommor.

 

Men midt i det øde er det håp. I sitt sene mesterverk, Four Quartets, skildret Eliot et vinterlandskap som stråler i den skarpe vintersolen. Solens flammer er blendene, som en vår midt på vinteren, og det er selve pinseilden som brenner. Det guddommelige erfares glimtvis midt i den jordiske tilværelsen.

I Nordisk messe fornemmer vi hele tiden tilstedeværelsen av noe opphøyet som trenger seg frem. At «tingene flammer op». Det oppleves på skift som noe fundamentalt godt og som noe fremmed og truende:

 

En dag kom någonting fram till fönstret.

Arbetet stannade av, jag såg upp.

Färgerna brann. Allt vände sig om.

Marken och jag tog ett språng mot varann.

 

Sandströms åndsbeslektede musikk lar oss oppleve disse plutselige skiftene i lyset, atmosfæren og sinnelaget som uventede musikalske omslag og innslag. En energisk rytme som plutselig forplanter seg gjennom de dype stemmene. Under den tilsynelatende enkle overflaten ligger en rumlende tremolo-akkord eller en sammensatt disharmoni som lar oss ane dikterens rastløshet og eksistensielle usikkerhet.

Hos Eliot er det til syvende og sist i naturens stillhet foran det endeløse hav at vi kan høre den fjerne stemmen fra livets kilde:

 

The voice of the hidden waterfall (…)

Not known, because not looked for

But heard, half-heard, in the stillness

Between two waves of the sea.

 

Også hos Tranströmer er det ved havets brenninger at vi er nærmest vårt eget utgangspunkt. Her konfronteres dikteren med seg selv som en gåte.

 

Jag kommer för sällan fram till vattnet. Men nu är jag här,

bland stora stenar med fridfulla ryggar. (…)

Vad är jag?

 

Det nordiske sinns univers

Ingen steder er vintersolen så lav og ubarmhjertig som i de nordiske land. Ingen steder er våren mer grusom med sine svake, og ofte falske, forhåpninger. Ingen steder er havet og den mørke skog mer allestedsnærværende enn på disse breddegrader. Og kanskje har ingen samfunn vendt seg mer konsekvent og kompromissløst bort fra en religiøs livsforståelse enn de nordiske. Disse grunnvilkårene preger tydelig Nordisk messe og gjør den til et umiskjennelig nordisk verk.

Kanskje er vi heldige og får oppleve glimt av menneskelig nærhet en sommernatt på et hotellrom. Men mer grunnleggende og bestandige er møtene med den nordiske naturen. Det gamle eiketreet, havet, skogen, regnet. Det er disse ur-erfaringer som står mest levende tilbake i opplevelsen av Nordisk messe.

Også musikken er utpreget nordisk. Søyleklare klanger og stort anlagte suggestive koralforløp står overfor elementer av nesten rituell musikalsk karakter. Sandström har innenfor den nordiske vokaltradisjonen sin egen helt personlige og spesielle fornemmelse for å skildre det enkle og lyse overfor det turbulente og voldsomme.

Sjeldent har komponisten Per Nørgårds berømte tanke om et «et nordisk sinns univers» fått et så konsist uttrykk som i Nordisk messe. Her har to av Nordens største skapende kunstnere forent krefter i et verk tilegnet et nordisk kammerkor, og det blir uroppført på en festival som nok har blitt Nordens betydeligste kulturplattform ved begynnelsen av det 21. århundret.

God fornøyelse!

Tekst: Jakob Errboe Holtze, forretningsfører, Mogens Dahl Kammerkor



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<