Live Chat Support Software
Tettere på
2014: The Beethoven Journey

Musikk som skulle gjøre verden mer menneskelig.

Foto: Thor Brødreskift
Foto: Thor Brødreskift

Vi skal i kveld overvære tredje del av Leif Ove Andsnes’ Beethoven-reise. Sammen med Mahler Chamber Orchestra, som han selv dirigerer fra flygelet, har han satt seg fore å spille inn alle Beethovens fem pianokonserter, samt Korfantasien.

Reisen – og det dreier seg i bokstavelig forstand om en reise rundt i de store musikksentrene i verden – begynte med pianokonsertene nr. 1 og nr. 3 (cd-en kom i 2012), fortsatte med pianokonsertene nr. 2 og 4, og avsluttes med kveldens program, nemlig pianokonsert nr. 5 i Eb-dur, Keiserkonserten, og Fantasi for piano, kor og orkester i c-moll.

Leif Ove Andsnes er, i likhet med mange av dagens billedkunstnere, opptatt av prosjekter. Dette er ikke like vanlig blant pianister, men det passer godt for en eksperimenterende, nysgjerrig kunstner som Andsnes. Han ble tidlig fascinert av Beethoven både som person og komponist, men ventet likevel lenge med å nærme seg ham. For Beethoven er vanskelig og komplisert. Det var ikke uten grunn Joseph Haydn skrev til sin stjerneelev at «… for meg virker De som en mann med flere hoder, flere hjerter og flere sjeler.» Det gjør ham musikalsk sett krevende, men ikke mindre teknisk, for som Andsnes uttalte i et intervju: «Hånd og klaviatur passer ikke sammen hos Beethoven, slik de gjør det i Chopins musikk». Det er en utfordring, men så var da også Beethoven en både radikal og provokativ komponist i sin samtid, med en ukuelig tro på at musikken kan være med å endre verden – å gjøre den mer menneskelig.

Det er da også dette Korfantasien handler om. Den begynner med en langsom introduksjon for pianoet alene, som følges opp av den lange finalesatsen, først med et allegro-tema for cello og kontrabass, så kommer pianostemmen med koraltemaet i en ornamentert versjon, og så varieres dette i treblåserne og fiolinene før hele orkesteret tar opp temaet, som så utvikles videre inntil det første allegro-temaet fører over til kordelen. Det diktet som utgjør teksten, ble skrevet hurtig – som hele stykket – i desember 1808 av en ukjent dikter. Beethoven var vel ikke helt tilfreds med det, men innholdet passet ham nok godt, fordi det forteller om musikkens evne til å skape fred og glede, og forvandle råhet og ondskap til sublim lyst. For skjebnens anslag kan bare overvinnes gjennom en ytre fred og en indre velsignelse. Koret avslutter med å synge at først når kjærlighet og kraft forenes, blir Guds velsignelse gitt menneskene. Selv skrev han senere, i 1824, at dette korpartiet peker frem mot siste sats i den niende symfonien, og det gjør ikke bare musikken, men også tekstens ord om det universelle brorskap, som kunst og musikk kan skape.

Keiserkonserten med sin lange og livlige første sats, sin rolige og reflekterende andre sats som går umerkelig over i den siste satsens rondo, understreker i grunnen det budskap Beethoven er opptatt av – musikkens evne til å skape fred og harmoni. Dette budskapet tas opp av Arnold Schönbergs (1874–1951) Friede auf Erden, op. 13 fra 1907 og 1911. Først skrev han det for kor alene, altså som et a cappella-verk, senere, i 1911, føyet han et orkester til. Teksten er skrevet av den sveisiske dikteren Conrad Ferdinand Meyer (1825–98) i 1886, og det gjorde inntrykk på Schönberg, fordi han ennå trodde på at en universell fred kunne oppnås. Tonespråket er senromantisk, men skrevet i en tid da han var i ferd med å ta skrittet over mot et mer ekspresjonistisk a-tonalt tonespråk. I 1923 uttalte Schönberg at han nå så dette verkets budskap som en illusjon – den første verdenskrig hadde frarøvet ham troen.

Konsertens første verk er Igor Stravinskijs (1882–1971) Konsert for kammerorkester i Ess-dur, den såkalte «Dumbarton Oaks», fordi den var et oppdrag fra Robert Woods Bliss i Washington DC, som eide eiendommen Dumbarton Oaks. Likevel er det skrevet i Europa, like før Stravinskij emigrerte til USA i 1938. Stilen er neoklassisk, en stil han i likhet med sin venn og samtidige, maleren Picasso, til tider benyttet i mellomkrigstiden. Det er et verk i tre satser som spilles sammenhengende. Stravinskij var som Schönberg en fornyer, men på tonalt grunnlag, slik Picasso var det på figurasjonens.

Tekst: Gunnar Danbolt.



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<