Live Chat Support Software
Tettere på
2015: Andsnes med venner – både unge og gamle

To franske mestre med deres felles idol – Mozart.

Foto: Helge Hansen
Foto: Helge Hansen

Pianoet kommer til å stå sentralt i denne konserten, og vi får et mangefasettert bilde av instrumentets muligheter gjennom kammerverkene til Fauré, Debussy og Mozart.

Den franske identiteten
Gabriel Fauré og Claude Debussy levde begge rundt det forrige århundreskiftet. Man kan si at den noe eldre Fauré og hans jevngamle, franske komponister som Saint-Saëns, C. Franck, d’Indy, Lalo og andre, ble en forutsetning for Debussy og hans musikalske retning.

I 1871 stiftet Camille Saint-Saëns Det nasjonale musikkselskap i Paris. Etter den tapte krigen mot Tyskland i 1871, så komponistene at de måtte gjøre en innsats for nasjonen og for oppbyggingen av den franske identitet i kunsten.

Foreningen hadde som oppgave å framføre ny, fransk musikk – hovedsakelig kammermusikk.

Viktig inspirator
George Fauré skrev sin første pianokvartett i c-moll i 1876. Han var da organist i den store Madeleine-kirken i Paris sammen med Camille Saint-Säens.  Det var takket være kretsen rundt ham og Det nasjonale musikkselskapet, at Gabriel Fauré dristet seg til å begynne å komponere kammermusikk. Han fikk sin første pianokvartett i c-moll op. 15 framført i foreningen i 1880. Der fikk han også råd og vink fra sine kolleger angående den siste satsen, så i 1883 ble den utgitt slik vi kjenner den i dag.

Gabriel Fauré ble som professor i komposisjon og direktør ved konservatoriet i Paris en viktig lærer og inspirator for mange unge musikere. To av de mest kjente er Maurice Ravel som ble den andre og siste impresjonisten – og Nadia Boulanger som i sin tur ble lærer og forbilde for så godt som alle komponister i det 20. århundre.

«Debussyisme»
Claude Debussy startet sine komposisjonsstudier i 1880. Han hadde allerede i flere år vært student ved Paris-konservatoriet og var en meget begavet pianist. Han spilte bl.a. i en klavertrio som Tsjajkovskij tidligere velgjører, Frau von Meck, sørget for å støtte. Trioen spilte svært mye musikk av de russiske mesterne – komponister som von Meck hadde kjent og som hun elsket å høre.

Debussy slo igjennom som komponist i 1884 da han vant Prix de Rome med en kantate og fikk sitt virkelige igjennombrudd med Prélude à l´après-midi dun faune. (Faunens ettermiddag).

Debussy kom etter hvert i forbindelse med de store franske poeter, malere og musikere i Paris, og det var nå han utviklet sin egen stil – først kalt «debussyisme». Etterhvert ble merkelappen som var satt på malere og poeter – impresjonisme – også brukt på hans musikk.

Debussy komponerte i alle sjangre. Vi skal få to av hans aller siste verk. Hans siste år var fylt av sykdom – både fysisk og psykisk, men han maktet å gi kammermusikklitteraturen to kraftfulle verk.

Et musikalsk party
Hundre år før disse hadde Wolfgang Amadeus Mozart bergtatt hele Sør-Europa med sin sitt geni.

I 1788 begynte tinge å butte i mot for Mozart. Han var hoffkomponist av kammermusikk, men hans operaer – særlig Don Giovanni – falt ikke i smak hos overklassen. Med et relativt ukontrollert forbruk i heimen, begynte det å skorte på penger. Han tilbød derfor en venn denne pianotrioen som et påskudd til å ha et musikalsk party – som kunne gi noen inntekter. I løpet av noen dager hadde han skrevet ned trioen, og den har vist seg å være et av hans mesterverk. Det er særlig sistesatsen som byr på kompleks struktur og harmonikk. Det kan minne om et forsøk på å komprimere en symfonisk sats i en trioform.

Kanskje ikke så rart. Mozart arbeidet nemlig ikke bare med denne trioen. Samtidig skrev han sin fantastiske symfoni nr. 39 i Ess-dur. Den ble ferdig fire dager etter trioen.

Tekst: Erling Dahl jr.



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<