Live Chat Support Software
Tettere på
2015: Med nasjonalromantikken inn i det 20. århundre

I år kan vi feire de to største nordiske komponistene som fulgte etter Edvard Grieg.

Foto: Helge Hansen
Foto: Helge Hansen

Både danske Carl Nielsen og finske Jean Sibelius ble født i 1865.

I motsetning til Grieg, ble Nielsen og Sibelius store symfonikere, og deres verk har en betydelig posisjon og blir fremført i orkestre verden over.

Nådd kokepunktet
På kveldens konsert er andre avdeling viet Jean Sibelius. Her får vi møte en annen side av denne alvorstunge komponisten som har gitt oss både folkesjelen, de store skogene og kontrastene mellom den glohete saunaen og det iskalde vannet man hopper ut i etter å ha nådd kokepunktet gjennom sine sju, store symfonier.

Han hadde fra sine barneår dyrket kammermusikken. Han spilte både piano og fiolin. Han hadde to søsken som også spilte henholdsvis piano og cello. De spilte hele det klassiske repertoar for klavertrio, og etter hvert kom han med i kvartettspill.

Han hadde nok et ønske om å bli en skikkelig god fiolinist, men innså etter hvert at det ikke skulle bli hans vei, men vi skal få høre hvordan han ville fiolinen skulle klinge.

Personlig
Under studietiden i Helsinki på 1880-tallet studerte han både musikk og juss. Jussen ble etter hvert droppet, og musikken tok all hans oppmerksomhet og tid. Her komponerte han sitt første mesterverk – en strykekvartett i a-moll som ble urframført i 1889. Senere studerte han både i Berlin og Wien.

Da han kom i gang med orkesterverk, fikk han samtidig en karriere som dirigent. Rundt århundreskiftet var det ikke bare han som dirigerte egne verk. Hans to første symfonier (1900 og 1902) ble svært populære.

Sibelius sin stil var både nasjonal og dramatisk romantisk, men først og fremst personlig. Han gikk sine egne veier i utviklingen av musikken, og den store dirigenten og komponisten Richard Strauss skal ha sagt på en prøve der han dirigerte Sibelius'

andre symfoni. «Dette er det mest formløse verk jeg har vært borti - men jeg skulle gjerne gi armen min for å ha slike ideer»

Melodramaet
På kveldens konsert skal vi få møte Sibelius i et langt mer intimt, nært og følsomt lune. Hans verkliste er svært lang, og

så utenom de symfoniske og dramatiske verkene. Han har for eksempel skrevet nesten like mange stykker for solo piano som Edvard Grieg og et hundretalls sanger.

Foruten pianostykker og musikk for fiolin og piano, får vi også høre noen av hans melodramaer.

Melodramaet var en form som var populær i hans samtid, og hos oss er jo Grieg og Bjørnsons «Bergljot» godt kjent.

Formen har i vår moderne tid også fått en slags negativ klang fordi vi gjerne benevner hendelser eller personer som «melodramatiske» hvis man gjør vel mye ut av en situasjon.

Melodramaet er egentlig et lite drama i selve dramaet. Det er en slags utdyping av en hendelse eller ide i selve dramaet. Det var vanlig i operaer og skuespill, og noen komponister laget egne verk som er små dramaer i seg selv. I melodramaet resiteres teksten som en del av musikken.

Øst-europeere
I første avdeling møter vi to andre komponister som på forskjellige måter har slektskap med Sibelius.

Ernst von Dohnányi var ungarsk født (1877 - 1960). Han studerte piano med et par av Franz Liszts beste elever – Istvan Thoman og Eugen d'Albert Dohnányi var en av sin tids beste pianister. Han gjorde også stor karriere som dirigent, og han har en rekke etterkommere i slekten – helt opp til vår tid - som har vært store dirigenter.

I kveld presenteres komponisten Dohnányi med hans Serenade for stryketrio. Dette verket er komponert samtidig med Sibelius sitt internasjonale gjennombrudd – i 1902.

På samme tid hadde også tsjekkeren Leoš Janáček (1854 - 1928) befestet sin posisjon som en stor komponist – en komponist med en helt egen stil der musikkens motiver og temaer bygde på språkmelodi og uttale.

Hans store produksjon, som på slutten av et langt liv ble avsluttet med to fantastiske strykekvartetter, Kreutzersonaten og Intime brev omfatter musikk i alle sjangre.

For mange av oss ble hans musikk kjent og nær da filmatiseringen av Milan Kunderas roman Tilværelsens uutholdelige letthet kom i 1988. Kundera, som var sønn av en av Janáčeks beste venner, valgte musikk av Janáček til filmen.

Et av verkene i filmen var Pohádka,komponert i 1909, åpner kveldens konsert.

Erling Dahl jr



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<