Live Chat Support Software
Tettere på
2015: Russiske signaturer

Borodin-kvartetten feirer 70-årsjubileum med tre russiske mestre som har satt sin egen signatur på både russisk og europeisk musikk.

Enhver tid eller epoke har sine forbilder og frontfigurer. De kjente komponistene hadde stor innflytelse i sin samtid, og de preget hele kunst- og kulturlivet. Det er utøverne som har brakt arven fra disse videre til nye generasjoner, og vi skal i kveld møte en kvartett som er en typisk representant for dette.

Fra generasjon til generasjon
Borodin-kvartetten har eksistert i 70 år. Ingen av de opprinnelige medlemmene er med lenger, men utskiftingen har skjedd steg for steg når det har vært naturlig, så kontinuiteten har hatt stor betydning for spillestil og tolkning. Slik overføres musikalsk forståelse nærmest «sømløst» fra generasjon til generasjon. Dyktige utøvere har stor betydning for komponistene i utviklingen av komposisjonene, og når de har fremført dem, har de gitt sin innsikt og kunnskap til sine etterfølgere og elever.

Et eksempel på dette så vi da den legendariske fiolinisten Ida Haendel gjestet festspillene i 2012. Haendel var da godt over 80 år (hun ville ikke si nøyaktig, for hun hadde løyet på seg en lavere alder på et tidspunkt i karrieren). Men hun hadde – i likhet med Yehudi Menuhin - bl.a. studert med den rumenske komponisten og fiolinisten George Enescu som hadde møtt Johannes Brahms og alle de store rundt det forrige århundreskiftet. Når Ida Haendel holdt mesterklasser for de unge fiolinistene i Bergen – for eksempel søstrene Hemsing, så var det ikke mange forstyrrende mellomledd når de studerte repertoaret fra Brahms og fremover. Siden disse unge utøvernes karriere vil strekke seg til langt ut i vårt århundre, blir det nærmest en direkte forbindelse over bortimot 200 år.

Sjostakovitsj viktigste instrument
Borodin-kvartetten ble helt fra starten et av Dmitri Sjostakovitsj viktigste instrument i hans komposisjonsgjerning. Musikerne var også så dyktige at de fikk reise til Vesten for å holde konserter (og dermed representere Sovjets suverene posisjon i musikklivet). De ble selve begrepet på hvordan Sjostakovitsj og annen russisk kammermusikk skulle klinge.

Sjostakovitsj har i sin 8. strykekvartett op. 110 virkelig satt sitt bu-merke på komposisjonen. Kvartetten åpner med et velkjent motto – tonene DSCH (eg. D-Ess-C –H) som går igjen i alle fem satsene. Det er tre largo-satser, og de er til dels ganske mørke. En frenetisk allegro og en valseaktig allegretto kommer mellom første og andre largo. Sjostakovitsj har mange sitater fra egne komposisjoner – eller han har brukt ideer fra kvartetten i verk han komponerte senere.

Kvartetten ble komponert i Dresden i 1960, og dramatiske og traumatiske minner fra beleiringen og bombingen av Leningrad ble vekket til live igjen da han så hvordan den vakre kulturbyen Dresden var bombet i grus av de allierte i slutten av krigen.

Fremme russisk kultur
Vitenskapsmannen og musikkentusiasten Alexander Borodin var sentral i «den russiske bevegelse» i andre halvdel av 1800-tallet. Han sognet til kretsen rundt Rimskij-Korsakov, Modest Mussorgskij, César Cui og lederen Milij Balakirev, og de fem fikk tilnavn som «De Fem», «Den mektige håndfull» eller «Den mektige lille gruppen».

De skulle sette «et russisk stempel» på musikken, bruke nasjonale toneganger og fremme russisk kultur. Borodins viktigste bidrag, som har tålt tidens tann, er hans symfoniske dikt På Sentral-Asias stepper og hans to strykekvartetter. Vi skal høre den andre, der den tredje satsen Nocturne er Borodins signatur og regnes som noe av det vakreste og mest russiske i litteraturen.

Folkemusikkinspirert
Peter Tsjajkovskij arbeidet samtidig med de fem nevnte nasjonalromantiske komponistene, men han var mye mer vestlig orientert, så han ble ikke innlemmet i kretsen. Hans tonespråk og enorme produksjon innen alle sjangre, har imidlertid gitt hans signatur gullskrift på alle konsertprogrammer verden over – også den dag i dag.

Men selv om han var mindre «russisk» enn sine kolleger, brukte Tsjajkovskij russiske folketoner og rytmer. I denne kvartetten finner vi bl.a. i andre sats typisk, russisk dansemusikk i 7/4-dels takt. Disse skjeve rytmene er der for at det skal gå opp med dansingen. I satsen etter – som er en vals – ligger betoningen på andre slaget. Rundt disse folkemusikkinspirerte satsene utfolder Tsjajkovskij sitt mesterskap i tidens europeiske stil.

Tekst: Erling Dahl jr.



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<