Live Chat Support Software
Tettere på
Du store verden

Grieg og hans forbindelser til Europas store tonekunstnere.  

Det finnes mange spennende linjer mellom kveldens komponister. Edvard Griegs første møte med Richard Wagner fant sted allerede da han var ung student i Leipzig og hørte Tannhäuser i 1858. Han skal ha blitt svært fascinert av Wagners dristige komposisjonsstil og påstår at han så operaen hele fjorten ganger på rad. Musikkstudenter fikk nemlig komme gratis inn i Gewandhaus. I 1876 stod Wagners Festspielhaus i Bayreuth ferdig, skreddersydd for hans operaer og med helt spesielle akustiske forhold der komponistens orkestrering kom til sin fulle rett. Grieg fikk en invitasjon fra sin venn, forleggeren Max Abraham, som betalte billettene. Grieg dro til Bayreuth der han fikk oppleve urfremføringen av operaen Der Ring des Nibelungen. Grieg skrev flere reisebrev fra denne turen som ble publisert i Bergensposten. Her utrykker han sin beundring, samtidig som han gir utrykk for at Wagners musikk overfaller ham med en nervøs pirrelighet og total mangel på hvilepunkter: «Til tross for at denne musikken befinner seg på randen av skjønnhetsgrensen, er dette et gigantisk musikkverk som kunsthistorien ikke har sett maken til siden Michelangelo».

Wagners siste opera, Parsifal, hadde sin urpremiere under Festspillene i Bayreuth i 1882. Denne operaen brøt med mange av de etablerte operanormene. Blant annet endret han navn på forspillet til «prelude» i stedet for den tradisjonelle «ouverture». Preludiet består likevel av de ulike musikalske temaene som skal utfolde seg i løpet av operaen, og Wagner forbereder således lytterne på det som skal komme. Langsom og meditativt introduserer den fortellingen gjennom de musikalske motivene. Fortellingen er basert på mytene om gralsridderne og deres kamp mot den onde, sanselige verden. Parsifal er hovedpersonen og vi følger hans årelange ferd for å finne fiskekongens rike der den hellige gralen voktes. «Hvor finner vi gralen?» spør ridderen Parsifal. Svaret er at gralen finner du inni deg selv.

Mektige toner fra Wagner følges av Rolf Wallins The Fisher King, som bygger på samme myte som Parsifal. Denne trompetkonserten, som er skrevet for trompetisten Håkan Hardenberger, beskriver opplevelsen av å befinne seg i et mørkt, øde landskap – et sted som ethvert menneske vil gjenkjenne. Men ikke minst skildrer begge disse musikkverkene håpet og trangen til å overskride begrensninger og komme ut av mørket.

Les préludes av den ungarske komponisten og klavervirtuosen Frantz Liszt skal være inspirert av et dikt av Alphonse de Lamartine som sier «hva er vårt liv annet enn en serie preluder, en ukjent sang som begynner med en høytidelig tone og blir stilnet av døden».  I 1848 rev Liszt seg løs fra det nerveslitende og demoraliserende konsertlivet og slo seg ned i Weimar. Her fikk han stor innflytelse i sine roller som en glødende og inspirerende lærer, som leder av offentlige konserter og som kapellmester ved operaen. Her ble Wagners Lohengrin første gang oppført, med Liszt som dirigent. Liszt og Wagner ble nære venner. I 1865 gikk Liszt inn i den geistlige stand i den katolske kirke og fikk tittelen abbed. Han vekslet nå på å bo i Roma, Budapest og Weimar, der han gav undervisning, ledet musikkfester og fremførte egne verker.

Høsten 1868 lengter Grieg etter å komme seg bort fra Kristiania og søker departementet om et stipend for å foreta en utenlandsreise. Dette er året etter at Grieg mistet sin lille datter Alexandra og komponisten søker til utlandet for å finne en ny giv. Han hadde tidligere sendt Liszt sin første fiolinsonate, opus 8, og ber nå om et anbefalingsbrev fra ham. Liszt sender sine varmeste anbefalinger og inviterer samtidig Grieg til å besøke ham i Weimar. 10. januar 1869 sender Grieg søknaden om å få 500 spesiedaler til et opphold i utlandet for å «vinne tid og ro til skapende virksomhet samt anledning til omgang med kunst og kunstnere å forynge mitt sinn og utvide mitt syn på det ideale, som under de forhold jeg lever ikke kan annet enn å innsnevres». Etter et halvt års ventetid innvilges søknaden og Grieg og Nina begir seg ut på en fire måneder lang reise i Europa. I Roma venter Frantz Liszt, og fra disse møtene stammer noen udødelige skildringer fra vår norske komponists hånd.  Liszt og Grieg skal ha sittet sammen ved klaveret og spilt gjennom konserten, hvorpå Liszt plutselig stopper og reiser seg helt oppglødd over sluttdelen i pianokonserten: «Han skred med drabelige teaterskritt og hevet arm gjennom den store klosterhall i det han formelig brølte temaet. Ved den omtalte g-en strakte han ut sin arm og ropte «g, g, nicht giss! Famos!» Dette klinger jo typisk svensk!’ Han gikk atter til klaveret, gjentok hele strofen og sluttet av.»

Liszt døde under Festspillene i Bayreuth i 1886, 10 år etter at Grieg hadde hørt Wagner på samme sted. Edvard Grieg fikk bekreftelse fra – men også inspirasjon av – to av samtidens viktigste europeiske komponister. Hans kanskje mest spilte og internasjonalt kjente verk, pianokonserten i a-moll, er rettmessig hovedretten så vel som bindeleddet i kveldens program.

Tekst: Annabel Guaita



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<