På samme måte som Johann Sebastian Bach spinner flere av sine verker rundt allerede eksisterende temaer og koralmelodier, går komponister etter ham i dialog med musikken fra Bachs egen hånd.
Tine Thing Helseth er solist på konserten med Svenska kammarorkestern.
Sitatet er til stede i nesten all musikk, oftere enn man kanskje tenker over. Både romantikkens forestilling om den geniale kunstneren og modernismen som insisterer på det nye, kan føre til at det i musikken som gjentar seg, unndrar seg oppmerksomhet.
Fiolinist og dirigent Andrew Manze er blant de store navnene i europeisk tidligmusikk. Han er også nært knyttet til Norge, blant annet som første gjestedirigent i Kringkastingsorkestret og professor ved Norges Musikkhøgskole. Svenska kammarorkestern har samarbeidet med ham i mer enn ti år. Til Festspillene 2011 har de satt sammen et program med musikk som på ulike måter skriver seg inn mot Bach, og vi får også høre Johann Sebastians egen musikk.
Uforutsigbart og elegant
Det åpner med en komponist som kjente Bach godt. Carl Philipp Emanuel Bach er den mest kjente av Johann Sebastians sønner og regnes som en overgangsfigur mellom barokk og klassisisme. Symfoni nr. 3 i F-dur, som han skrev da han var omkring 60 år, er et sjarmerende og elegant eksempel på hvordan han strekker og vrir musikken mellom en balansert, tilbakeholdt form og det dramatiske og uforutsigbare. Symfonien har tre satser og peker med det tilbake mot barokken. Samtidig er forløpet fullt av melodiske rundkast, uventede modulasjoner, dissonanser og harmoniske forløp som blir hengende i luften.
Fra collage til trompetkonsert
Herfra springer programmet over hundre år fram i tid til den estiske komponisten Arvo Pärt, født i 1935. Mens han utdannet seg i komposisjon, eksperimenterte han en stund med tolvtonemusikk og serielle teknikker. Samtidig arbeidet han i estisk radio. Kanskje var erfaringen fra radiostudio medvirkende da han på 1960-tallet begynte å prøve ut collageteknikker. I verket Collage sür Bach fra 1964 er Bach til stede både i direkte sitat og i verkets tre satser. Tretti år senere skrev Pärt en ny versjon av dette verket, der han byttet ut originalens obo med en trompet. Concerto piccolo über b-a-c-h fra 1994 har også tre satser og veksler mellom Bach-sitater og en tettere, moderne harmonikk i strykere og klaver. Men årene med musikalsk erfaring som det nyeste stykket bærer med seg, kan tydelig høres. Der collagen er preget av skarpe, nesten grafiske skift mellom melodilinjer og statiske clustre, er konserten mer gjennomkomponert med forgrunner og bakgrunner og en klar rolledeling mellom solist og orkester. Ensemblet har med seg trompetisten Tine Thing Helseth i dette stykket.
Klassisk form
Den tresatsige formen dukker også opp i Igor Stravinskijs kammerkonsert Dumbarton Oaks fra 1937 for treblåsere, horn og strykere. Stravinskij skrev verket i Sveits, der datteren hans lå for døden på et sanatorium. Han er sitert på at han ofte hørte Bachs Brandenburgkonserter i denne perioden. Stravinskijs egen konsert er komponert i kontrapunktisk stil i hans neoklassiske periode, da han ofte brukte klassiske former og eksisterende musikk som utgangspunkt for verkene sine. Instrumentene spiller vekselvis solistisk og i ensemble, og i første sats kan man finne deler av et tema fra Brandenburgkonsert nr. 3. Konserten er oppkalt etter en eiendom i Washington DC, eid av mannen som bestilte verket.
Sjefen selv
Etter Stravinskij slipper Johann Sebastian til i original versjon. Først kommer to satser fra Das Musikalisches Opfer, en kjede av satser med ulik form som alle tar utgangspunkt i et gitt musikalsk tema. Historien forteller at da Kong Fredrik II av Preussen ansatte Carl Phillip Emanuel Bach som hoffmusiker, utfordret han samtidig faren med et tema som skulle være vanskelig å improvisere over. Johann Sebastian Bach improviserte en trestemmig fuge. Kongen parerte med å be ham utvide til seks stemmer, hvorpå Bach dro hjem og kom tilbake med et helt partitur.
Manze og Svenska kammarorkestern avslutter med Brandenburgkonsert nr. 2 i F-dur. Det finnes i alt seks Brandenburgkonserter, skrevet rundt 30 år før Das Musikalisches Opfer. Nummer to stiller en liten gruppe soloinstrumenter - trompet, fiolin, blokkfløyte og obo, overfor et strykeorkester i en slags concerto grosso.
Tekst: HILD BORCHGREVINK