Live Chat Support Software
Tettere på
2014: Beethovens fiolinsonater

Musikk som appellerer like mye til kropp som til hode.

Det er Ludwig van Beethoven som er kveldens hovedperson, riktignok ikke hans store symfonier eller pianokonserter, men en langt mer beskjeden kammermusikalsk form, nemlig fiolinsonaten. Av dem skal vi få høre tre: Før pausen nr. 4 og 5 som begge ble komponert i 1800–01 – og etter pausen hans aller siste, nr. 10 fra 1812.

Velegnet for huslig bruk

Fiolinsonaten hadde ingen lang historie da Beethoven skrev sine tre første i 1797–98. De tilhører begge – akkurat som nr. 4 og 5 – Beethovens tidlige fase, den som ofte kalles den klassiske. Da var han naturlig nok ennå i stor grad inspirert av Haydn og Mozart, og likevel var han nesten fra første stund annerledes. Eller mer korrekt – seg selv, altså «beethovensk». Det er blitt sagt om Beethoven at han fôr over det fredelige og harmoniske musikalske landskapet på 1700-tallet som en storm, og veltet ned og rykket opp alt, slik at det var klart for nye konstruksjoner. For alt han tok i, ble noe annet enn det tidligere hadde vært. Det gjaldt i særlig grad symfonigenren, men også piano- og fiolinsonaten maktet han å fornye.

Før hammerklaveret var utviklet – i cembaloens tid – var det ofte vanskelig å høre melodistemmen, fordi man ikke kunne spille særlig sterkt på en cembalo. Derfor ble den ofte forsterket med en fiolinstemme. Det skal være opprinnelsen til fiolinsonaten. Det er i hvert fall karakteristisk for både Haydns og Mozarts tidlige fiolinsonater at fiolinstemmen dobler den melodi som pianisten spiller med sin høyre hånd, eventuelt ornamenterer den litt eller legger til en arpeggio-harmoni, det vil si at tonene i en akkord ikke klinger sammen, men spilles raskt etter hverandre. I slike tilfeller kunne fiolinstemmen enkelt erstattes med en fløyte eller en obo, og det gjorde slike stykker velegnet for huslig bruk av amatører.

«Tungt lastet med uvanlige vanskeligheter»

Det var Mozart som i 1778, da han oppholdt seg i Paris, skrev noen fiolinsonater som endret denne situasjonen. Han lot fiolinstemmen bli mer uavhengig og uunnværlig. Det skjedde ved at piano og fiolin nå begynte å veksle mellom å ha melodistemmen og akkompagnere den, og ved at de innledet samtaler rent kontrapunktisk. I noen tilfeller lot han fiolinsonatene nærme seg konsertformen, hvor de to instrumentene nesten kjempet om å være hovedpersonen, slik at vi kan snakke om en konkurranse mellom dem, men også at de i større grad utfylte hverandre. Nå var ikke en slik utvikling uten problemer, fordi fiolinens frigjøring lett kunne føre til mangel på balanse mellom de to instrumentene.

Beethoven begynte i 1797 der Mozart slapp, og fortsatte å utvikle formen videre – kanskje i disse årene først og fremst i detaljene, mens hovedformen var inntakt. Og likevel skrev en kritiker i 1798 da de tre første fiolinsonatene i op. 12 var ferdige at de «er tungt lastet med uvanlige vanskeligheter (…) som gjør at lyttingen ligner på en vandring gjennom en skog som ved første øyekast kan virke forlokkende, men som etterlater en trett og utslitt …». Kort sagt, antyder han at de ikke lenger lot seg spille av glade amatører. Og det var for ham et beklagelig faktum. Men neppe for Beethoven, fordi han arbeidet for en kunstmusikk som skulle appellere like mye til kropp (utslitthet) som til hode.

Rikelig med føde for kropp og intellekt

Bortsett fra nr. 4 som har tre satser – hurtig, langsom, hurtig – går Beethoven i den berømte nr. 5, Vårsonaten, over til fire satser – som også nr. 10 har. Den første sats i hurtig tempo og i sonatesatsform. Den andre er en tredelt langsom sats – den tredje en dansesats, hos Beethoven en scherzo (som betyr spøkefull), og den siste en middels hurtig finalesats, ofte en rondo eller variasjonssats. Det nye hos Beethoven kommer som nevnt særlig frem i detaljene – i nye teksturer og klanger, mer kontrapunkt og større dynamiske nyanser. Og ikke minst i store kontraster. Så her kan både kropp (sensibilitet) og intellekt (refleksjon) få rikelig med føde.

Gunnar Danbolt

Les mer om Isabelle Faust under Festspillene her.



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<