2009: Bertolt Brecht
Bertolt Brecht (1898-1956) regnes som en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike dramatikere, poeter og teaterteoretikere.
Han ble født i Augsburg, men oppholdt seg etterhvert i Berlin og München hvor han arbeidet som dramaturg. Han debuterte som dramatiker med Baal (1918), første gang oppført i 1922. Tolvskillingsoperaen fra 1928 ble hans internasjonale gjennombrudd.
Brecht ble tidlig anti-fascist, og i 1933 ble tilstanden så truende for ham at han måtte flykte fra Tyskland. De neste 15 årene var preget av oppbrudd. Brecht oppholdt seg i Danmark, Finland, Storbritannia, USA og Sveits, og flere av hans mest kjente stykker som Mor Courage og Det gode menneske fra Sezuan ble skrevet i eksil.
I 1948 vendte han tilbake til Tyskland. Han hadde søkt om innreise til Vest-Tyskland, men på grunn av hans kommunistiske sympatier ble han nektet opphold der. I stedet bosatte han seg i Øst-Berlin hvor han stiftet Berliner Ensemble sammen med sin kone, Helene Weigel.
For ettertiden er Brecht kjent for sin dramatikk, men også for å ha utviklet det episke teatret, hvor skuespillerne gjennom å kommentere eller analysere handlingen stadig minner pub-likum på at det som skjer på scenen ikke er virkelig. Gjennom ulike virkemidler blir publikum tvunget til å ta stilling til handlingen på scenen. Tilskuerne skal bevisstgjøres og skuespillerne appellerer ikke til publikums følelser men til deres fornuft. Satiren og den politiske allusjonsteknikk er karakteristisk for Brechts dramatikk