2010: Brandenburgerkonsertene

Johann Sebastian Bach (1685–1750): Seks brandenburgerkonserter

Musikken som spilles på denne konserten stammer fra en lykkelig periode i Johann Sebastian Bachs liv, da han var hoffkapellmester i Köthen. Hit kom han fra en organist- og konsertmesterstilling ved hertugen av Weimars hoff, der han i lengre tid hadde en svært spent relasjon til sin arbeidsgiver. Saken hadde rot i bitre stridigheter innen hertugens familie. Bach holdt forbindelse til familiemedlemmer hertugen slo hånden av. Det irriterte arbeidsgiveren. Saken tilspisset seg da Bach til tross for sine åpenbare kvalifikasjoner ble forbigått ved ansettelse av ny kapellmester. Hertugen avslo også flere ganger Bachs permisjonssøknader. Nå var begeret fullt, og han søkte avskjed. Søknaden fikk en mindre ærbødig form enn hertugen ventet. Han ble mildt sagt rasende og saken endte med at han ga Bach avskjed i ytterste unåde. Men nå hadde Bach allerede en ny stilling på hånd, som leder for hoffkapellet hos musikkentusiasten fyrst Leopold av Anhalt-Köthen, svoger til Bachs elev, prins Johan Ernst som døde bare nitten år gammel.

For Bach innebar den nye stillingen helt andre oppgaver enn han hadde som hofforganist i Weimar. Hoffet i Köthen tilhørte den reformerte kirke og alle former for kunstmusikk var bannlyst ved gudstjenesten. Dermed var Bach fritatt for kirkelige oppgaver her. Fyrsten var derimot svært opptatt av instrumentalmusikk. Selv trakterte han fiolinen på dyktig vis og sørget for å bemanne sitt orkester med førsteklasses krefter.

Det er tydelig at Bach følte seg vel i Köthen. Stillingen var friere og mer respektert enn i Weimar. Nye muligheter åpnet seg, og Bach utnyttet dem. Slik ble årene i Köthen fra 1717 til 1721 instrumentalmusikkens periode for Bach. De to fiolinkonsertene, dobbelkonserten, deler av «Das wohltemperiertes Klavier», den franske og engelske suiten ble til her, i tillegg til en rekke konserter bestilt av markgreve Christian Ludwig av Brandenburg. Det var i tidens stil at fyrster og mesener bestilte ny musikk for å forherlige seg selv og gi sine banketter en festlig ramme. Verket ble i ærbødige vendinger tilegnet greven av Brandenburg. Tittelen på forsiden til den trykte utgaven fra 1721 var «Six Concertes avec plusieurs Instruments», betegnelsen  Branderburger-konsertene har først oppstått i senere tid. Nå virker det som greven og hans krets ikke har satt særlig pris på disse komposisjonene. Navnet Bach forekommer ikke i hans bibliotekkatalog. Etter grevens død fant man manuskriptet blant en bunke ubetydelige verker, mens kapellets noter forøvrig var sirlig ordnet og oppbevart i hyllene. Da manuskriptet senere kom på auksjon, ble det kjøpt av en av Bachs elever og tatt sakkyndig vare på.

I Brandenburger-konsertene viderefører Bach den tradisjonelle italienske concerto grossoen med strykergruppe og ulike soloinstrumenter i et vel balansert og kontrastrikt samspill. Musikken er åpenbart laget med tanke på det orkesteret Bach hadde til rådighet i Köthen. Dette besto av 18 musikere. I de aktuelle verkene opptrådte ni med solistiske innslag (to fioliner, gambe, cello, to fløyter, obo, trompet, fagott). I tillegg kunne Bach selv spille cembalostemmen i konsert nr. 5, og fyrst Leopold opptrådte som gambist i nr. 5. Kapellmesteren ga sine musikervenner i orkesteret rik anledning til å demonstrere sin dyktighet i solistiske innslag av virtuos karakter.

Det er musikk av makeløs karakter. Den formidler både sorg og glede, den er galant og grasiøs, var og øm, men er samtidig frisk og kraftfull.

Tekst: REIDAR STORAAS