Live Chat Support Software
Tettere på
Bror Magnus Tødenes m/Håvard Gimse

Sanger av Grieg og Schumann

I 1876 var Edvard Griegs navn nådd ut bredt, ikke minst på grunn av a-mollkonserten og Peer Gynt-musikken. Men selv om det gikk bra på det profesjonelle plan, var Griegs privatliv ikke inne i en positiv periode; begge hans foreldre hadde nylig dødd, og ekteskapet med Nina var i en kritisk fase.

Grieg vendte seg ikke uventet mot Henrik Ibsen for inspirasjon, og tekstene til de seks sangene op. 25 speiler på mange måter Griegs egen sinnsstemning på den tiden. Ett eksempel er sangen hvor musikeren møter en vannymfe som gir ham spesielle evner til å uttrykke sin kunst – men må betale tilbake med å gi avkall på sin egen lykke.

Vi møter Grieg igjen på slutten av 1880-tallet, i en periode hvor han turnerer i Europa som pianist, og komponerer veldig lite. De seks sangene op. 48 er ett av unntakene, og denne gangen skrev Grieg sanger til tyske tekster.

De aller fleste av Griegs sanger er skrevet med Nina i tankene. Hun var en anerkjent konsertsanger, og Grieg anså henne for å være den optimale tolk av hans lieder. Samlingen op. 48 fra 1889 er ikke desto mindre egnet for den svensk-norske Wagner-sopran Ellen Nordgren Gulbranson, som både sang Brünnhilde i Bayeruth og var en god venn av Grieg-paret.

 

Robert Schumann og Heinrich Heine har flere ting til felles; de ble begge presset av familien til å studere juss, men valgte likevel til slutt kunstneriske karrierer som henholdsvis komponist og dikter.

Schumann forelsket seg som 27-åring i Clara Wieck, som hadde en strålende karriere som en av Tysklands store pianister. Hennes far var mot at hun giftet seg med Schumann, og på den måten kastet bort sin strålende karriere for en fattig komponist. De to unge forelskede kunne i begynnelsen kun møtes i smug, ofte kun få minutter om gangen, og de utvekslet massevis av kjærlighetsbrev. Kampen for å vinne Clara bød blant annet på en langtrukket rettssak mot hennes far og en sandstorm av kunstnerisk kreativitet for den unge Schumann.

Schumann kastet seg blant annet over den tyske lied, og bare i året 1840, da han endelig kunne gifte seg med Clara, skrev han over 130 sanger – mer enn en tredjedel av hele hans livsverk på dette området.

 

Dichterliebe er en syklus av 16 sanger til tekster av Heinrich Heine, som var en del av den nesten maniske liedproduksjon fra Schumanns hånd i 1840. Tekstene til sangene stammer fra Heines Lyrisches Intermezzo, 65 dikt og en prolog om den triste dikterridder, som sitter ensom i sitt hus og venter på at det blir natt. Om natten får han nemlig endelig besøk av den vakre feen som danser med ham til den lyse morgenen.

Men om dagen er dikteren ensom og forlatt, og til slutt bestemmer han seg for å begrave alle sine gamle, triste sanger i en kjempestor sarkofag, som tolv kjemper skal kaste i havet. Kisten skal være spesielt stor, sier dikteren, fordi han sammen med sangene også vil begrave all sin sorg og smerte i den.

 

Selv om fortelleren i Dichterliebe helt klart er en mann, er syklusen dedikert til en av datidens store kvinnelige operasangere, sopranen Wilhelmine Schröder-Devrient. Tre år senere var det hun som sang Senta ved urfremføringen av Wagnes Den flyvende hollender i Dresden.

 

Tekst: Henrik Engelbrecht

 



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<