Live Chat Support Software
Tettere på
2014: De to halvdeler

Den tsjekkiske forfatteren Milan Kundera, som også har en solid musikalsk bakgrunn og utdanning, har skrevet at litteraturhistorien er delt i to halvdeler.

Foto: João Messias
Foto: João Messias

Mye av 20. århundres litteratur kan betraktes som stadige forsøk på å bygge broer tilbake til «den første halvdelen», til den estetiske følsomheten langt tilbake i tid som vi nærmest har tapt av syne gjennom de siste hundreårene. Mye av den moderne musikken griper også begjærlig tilbake til sin fjerne fortid med sine andre estetiske idealer, både som verktøykasse og som inspirasjonskilde. Dette gjelder også periodens fremføringsidealer og stemmebruk. I musikken kan vi sette skillet mellom de to halvdelene der instrumentalmusikken overtar vokalmusikkens hegemoni, og der tonalitetens driftige, høydepunktsorienterte harmonikk erstatter de modale skalaenes meditative og emosjonelle klangrom. Moderne komponisters nysgjerrighet har hjulpet til med å gjenåpne dørene til fortidens egenartede musikalske landskap.

Mystisk minimalisme

Den estiske komponisten Arvo Pärts verker løper som en rød tråd gjennom denne konserten. I sin tidlige stilperiode utforsket han tidens rådende idiomer, inklusive de nye eksperimentene som sildret inn gjennom jernteppet, til myndighetenes mishag. Da han etterhvert følte at han ikke fant noen kunstnerisk retning, stoppet han å komponere og begynte å studere komposisjonsteknikker fra middelalder og renessanse. Hans religiøse søken gjorde at han også konverterte til den ortodokse kirken. Da han i 1976 sto frem med sin nye kontemplative og religiøst orienterte stil, var den ikke noe mindre kontroversiell. I 1980 fikk familien tillatelse til å emigrere til Vesten.

I Most Holy Mother of God (2003) gjentas teksten 17 ganger. Den rituelle gjentagelsen er et virkemiddel i den ortodokse liturgien som passer godt sammen med den «mystiske minimalisten» Pärts komposisjonsteknikker. Es sang for langen Jahren har en tekst av Clemens Brentano (1778–1842). Komposisjonen er «pärtsk», slik den klinger mer som en musikalsk besvergelse enn som en tradisjonell lied. Den krystallklare og fargeskimrende fredsbønnen Da pacem Domine ble skrevet på oppdrag fra Jordi Savall som en hyllest til ofrene for bombeattentatene i Madrid i mars 2004. Stabat Mater fra 1985 bygger på den katolske 1200-tallshymnen Stod der moren, fylt av smerte, som skildrer Marias lidelser ved korset. Pärt bruker her sin særegne «tintinnabulum»-(‘klokkeklang’)-teknikk som kombinerer treklangsbrytninger med langsomme, trinnvise melodier.

Ut av fortidens skygger

Opp mot Pärts klangverden får vi ulike verk fra «den første halvdel». Machaut (ca. 1300–1377) var med sine musikalske eksperimenter frontfigur for den nye uttrykksfølsomheten som oppsto i ars nova-perioden. Mystikeren og nonnen Hildegard von Bingen (1098–1179) var en av sin tids aller største åndspersonligheter. Hennes Columba Aspexit («En due stirret inn») forteller om St. Maximus som under en messe opplever en due utenfor vindusgitteret. Duen som symbol for Den Hellige Ånd utdypes gjennom strofenes ekstatiske vandringer mellom himmelske høyder og menneskelige sjelelige dyp.

Benedicamus Domino («La oss prise Herren») brukes som alternativ messeslutt ved enkelte kirkehøytider, som under fasten. Denne salmetonen ble hyppig utsatt for tekstlig og melodisk utsmykning, eller benyttet som utgangspunkt for nye flerstemte komposisjoner.

Stond wel moder under roode, trolig fra begynnelsen av 1300-tallet, er en dialog mellom Kristus på korset og Maria. Musikalske meditasjoner over Marias sorg dukker ofte opp i musikken på denne tiden, som i hymnen Stabat Mater, som Pärt jo gir sin tolkning av her i kveld.

Ekko fra moderne tid

Teksten til Gavin Bryars Incipit Vita Nova (1989) er hentet fra Dantes La Vita Nuova. Komposisjonen feirer en barnefødsel hos nære venner av komponisten. Bryars slo igjennom som komponist med sine langsomme, gjentagende strukturer i verk som The Sinking of Titanic og Jesus’ Blood Never Failed Me. Etterhvert ble han stadig mer fascinert av klarheten og renheten i tidlig vokalmusikk, som kontrast til den romantiske musikkens voldsomme patos, og har etterhvert skrevet et større antall vokalverker i denne nye stilen.

Gustav Holst var i 1916 med på å gjennomføre en pinsefestival i Thaxted kirke, der fokuset lå på musikk fra renessansen. Her kom Holst over en av sine elever som satt og improviserte en sangstemme mens hun spilte på de åpne strengene på fiolinen. Det rene og nakne uttrykket inspirerte Holsts’ Four medieval songs.

Tekst: Morten Eide Pedersen



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<