Live Chat Support Software
Tettere på
Den moderne musikkens far

På Festspillene 2016 får du høre to heftige stykker av Arnold Schönberg, mannen som er kreditert med å ha revolusjonert klassisk musikk.

Arnold Schönberg. Foto: Schoenberg Archives, USC
Arnold Schönberg. Foto: Schoenberg Archives, USC

Tenk deg et glassmaleri. Du sitter i en kirke og sollyset stråler inn gjennom et vindu som er fylt av farget glass. Fantastiske farger flommer mot deg og du ser tydelig at glassmaleriet forestiller en skikkelse, sikkert en av evangelistene som står der i høyreist positur. Hår, ansikt, klesdrakt og føtter med sko - alt er tydelig og klart. Riktig vakkert er det.

En dag finner glasskunstneren ut at han vil ta ned glassmaleriet og plukke det fra hverandre i alle dets biter. Han vil til og med stykke opp de mange bitene i mindre biter slik at alle blir like store. Deretter vil han sette dem sammen igjen til et helt nytt glassmaleri. Med det nye bildet på plass ser du et vakkert fargespill, men du forstår ikke riktig hva det forestiller. Borte er evangelisten, og nå trer et virrvarr av farger frem. Sollyset strømmer fortsatt gjennom vinduet, og nå transformeres det i et vell av farger til noe nytt og ukjent.

Musikalsk revolusjon

Slik er det med musikken til Arnold Schönberg. Først var han bundet av tradisjon og skrev musikk i velkjente vendinger, men så plukket han skalaene fra hverandre og satt dem sammen på nye måter. Han revolusjonerte måten man skrev musikk på og dannet en helt ny retning i musikken - den 2. wienerskole. Den skolen fikk stor betydning for komponistene på 1900-tallet. Tonaliteten var oppløst, og komponistene kunne boltre seg i alle mulige klanger og tonesammensetninger.

Tonalitetens frie sjel

Verklärte Nacht var opprinnelig skrevet som et kammerverk for seks strykere. I stykket utforsker Schönberg tonalitetens grenser. Det begynner stille og rolig i d-moll, sorgens toneart som vi kjenner fra Mozarts rekviem, men etterhvert som tempoet tar seg opp skifter han toneart mange ganger og vi vet ikke riktig hvor han skal. Midt i stykket kommer han til et punkt der tonaliteten har opphørt. Det er hverken dur eller moll - og det var nettopp dit han ville ta oss, til musikkens uoppdagete grenser. Deretter lar han igjen tonaliteten råde og fra den ene toneart til andre ender han opp i D-dur, gledens og festens toneart. Senere omarrangerte Schönberg stykket fra sekstett til fullt strykeorkester, og det er denne versjonen som vi skal få høre.

En grenseløs reise

Men Verklärte Nacht var bare en forsmak på det som skulle komme. I operaen Erwartung er tonaliteten forlatt allerede fra første stund. Dur og moll gjelder ikke lenger, hele stykket er atonalt. Hver tone har like stor verdi og effekten er slående. Det er en strøm av klanger, virtuose tonerekker og kraftfulle, dynamiske utsving.

Orkesterpartituret er så rikt og velskrevet at det fanger lytteren inn i en virvel av tonende former. Erwartung er et monodrama, hvilket betyr at det bare er én sanger som medvirker. Og mezzosopranen som synger rollen "En kvinne", må finne veien gjennom store, orkestrale klangmasser. Hele stykket er som en reise i hennes tankeverden - og tankene har ingen grenser, akkurat som Schönbergs musikk.

Erwartung/Verklärte Nacht fremføres i Grieghallen lørdag 28. mai kl 18:00. Velkommen til en reise utenom det vanlige!

Tekst: Nicolai Riise, programsjef på Bergen Nasjonale Opera



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<