Live Chat Support Software
Tettere på
2014: Emosjonelle rom

Felles for kveldens verker er hvordan de formidler mer sammensatte og dypere sider av følelseslivet, fra savn og resignasjon til trassig livskraft.

Beethovens evne til å la musikken overvelde formspråkets konvensjoner gjør ham til den første betydelige romantiker. Brahms overtar denne kampen mellom musikalsk klarhet og klanglig sensitivitet, mens Britten med sitt ståsted i 20. århundre slår en ring tilbake til senrenessansens utsøkte melankoli.

Kraftfull debut

Når den ennå ikke 25 år gamle pianisten og virtuosen Beethoven i 1795 står frem som komponist, velger han ut tre pianotrioer som sitt opus 1. Disse byr på langt mer enn en forståelse av tidens stil: Beethoven dokumenterer at han har sin egen stemme. Spesielt utmerker denne tredje, i c-moll, seg i særlig grad. Nestoren Haydn advarte den unge Beethoven mot å publisere akkurat denne. Han ville risikere å skyte over hodet på publikum når det gjaldt å forstå den kompliserte musikken. Pianotrioer var på denne tiden først og fremst en underholdende sjanger. Men den unge Beethoven var allerede opptatt av at kunstens skjønnhet og sannhet er forbundet med livets dypere og mer sammensatte sider. I Beethovens opusliste er tonearten c-moll en arena for å formidle eksistensiell uro og skjebnekamp. (Femtesymfonien er vel det mest velkjente eksemplet her.) Beethoven legger dessuten en ekstra tyngde til dramaet ved å tilføye en fjerde sats; pianotrioene frem til da hadde gjerne bare tre satser. En avklaret annensats og en leken og vittig (i Beethovens lynne) tredjesats leder frem mot den alvorstyngede og robuste fjerdesatsen. Denne sistesatsen rammer inn komposisjonen ved å overta og utdype førstesatsens mørke uro, der de drivende, hamrende akkordene samtidig peker tydelig frem den modne Beethoven.

Flow My Tears

Romantikkens fokus på det mørke og sorgfulle er ikke av ny dato. Også mange tidligere musikalske perioder fordypet seg i menneskenes indre, med et til tider overveldende følelsesregister. Den engelske renessansekomponisten John Dowland (1563–1626) var en melankoliens mester, noe han nærmest koketterte med i tittelen til en av sine komposisjoner: Sempre Dowland, Sempre dolens: Alltid Dowland, alltid sorgfull … Tittelen til Brittens Lachrymae… for bratsj og piano fortsetter med «…reflections on a song by Dowland». Gjennom ti variasjoner tolker og utdyper Britten Dowlands kjærlighetsklage «If My Complaints Could Passion Move» fra samlingen Lachrimae, or seven tears. Britten bryter opp Dowlands melodilinjer og flytter fokuset over på de sensitive akkordgangene. Disse tolker Britten videre i lys av den avanserte og uttrykksfulle harmonikken hans egen tid hadde overtatt og videreutviklet fra romantikken. I den sjette variasjonen siterer Britten nok en velkjent sang av Dowland: «Flow My Tears», før han helt til slutt lar Dowland selv omsider få komme til orde ved å slippe frem hele sangen, med den originale akkordleggingen. Ved å velge seg den mørkere bratsjen gir Britten musikken muligheten til å dvele ved og spinne videre på stemningene av sorg og savn som Dowland eksellerer i.

Et farvel og en ny start

Robert Schumann hadde en avgjørende innflytelse på Brahms’ karriere. Schumann erklærte offentlig at denne unge pianisten og komponisten han hadde møtt på, var den tyske musikkens fremtid. Brahms forble en nær venn av Schumann-familien hele livet. Da Schumanns helse ble stadig dårligere og det ble klart at han ikke ville overleve, flyttet Brahms for en periode inn hos familien, for å være til hjelp og støtte. Denne kvartetten er skrevet ved et veiskille i Brahms’ liv. Noen få år etter Schumanns død flytter Brahms fra sin oppvekstby Hamburg til en ny karriere i musikkmetropolen Wien. Brahms har i mange sammenhenger blitt oppfattet som Beethovens musikalske arving. Men Brahms lot seg like gjerne inspirere av ulike komponister og musikktradisjoner når han komponerte. På samme tid som han skrev denne kvartetten (op. 26) benyttet han i op. 23 et tema av Schumann, mens op. 24 er variasjoner over et tema av Händel. I den vare andresatsen i denne kvartetten opplever vi hvordan Brahms går inn i Schumanns klangverden, som en ettertenksom tributt til den avdøde mentoren og vennen. I førstesatsen er det Schuberts sangbare melodier som har vært en inspirasjon. Denne blir nærmest en musikalsk innflyttingsgave til hans kommende hjemby, mens sistesatsens markante rytmer og tettere klanger spiller på sigøynermusikken som også er en viktig del av den rikt sammensatte Wienerkulturen.

Morten Eide Pedersen

Les mer om Andsnes m/stjerneskudd under Festspillene her.



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<