2010: Faust Quartett & Dimitri Ashkenazy

Aulis Sallinen (f. 1935):

Strykekvartett nr. 4, ‘Quiet Songs’, op. 25

Som ung pianist og fiolinist med både klassisk musikk og jazz på repertoaret var Aulis Sallinen ekstremt kreativ, med improvisasjon som sin spesialitet. Etter en tid begynte han å skrive ned sine ideer, og derfra var ikke veien lang til seriøs komposisjonsvirksomhet. Han fikk studieplass ved Sibelius-akademiet i Helsinki under flere fremragende pedagoger, blant dem Aarre Merikanto og Joonas Kokkonen. Etter avlagt eksamen ble han selv komposisjonslærer ved akademiet.

 

Han fikk etter hvert en rekke tillitsverv i finsk musikkliv, men det var da han fikk komponistgasje av den finske staten i 1981 at han for alvor ble lagt merke til. Seks operaer, åtte symfonier, en rekke orkesterverker, flere konserter og kammermusikkverk gir bud om en individuell musikerpersonlighet som har brukt konvensjonelle former og harmonier i et originalt samtidsuttrykk.

 

De fem strykekvartettene holdes frem som noen av de viktigste i vår tid, og gir et godt inntrykk av hans musikalske utvikling fra 1958 til 1983. Den meditative «Quiet Songs» i én sats fra 1971 er statisk i sin harmoniske utvikling, men Sallinen oppnår en nesten mystisk ro i uttrykket. Verket har en underliggende spenning, og gir et nytt perspektiv på strykekvartetten som medium. 

 

***

Wolfgang Amadeus Mozart (1756–1791):

Klarinettkvintett i A-dur

KV 581

Allegro

Larghetto

Menuetto

Allegretto con variazioni

«Akk, hvis bare vi også hadde hatt klarinetter!» Bemerkningen er å finne i et brev fra Wolfgang Amadeus Mozart til faren Leopold, skrevet i 1778 etter et besøk i Mannheim, hvor instrumentet forlengst var tatt i bruk i hofforkesteret. Da han slo seg ned i Wien som frilansmusiker og komponist i 1781 hadde klarinetten erobret seg plass blant orkesterinstrumentene.

Mozart fikk kjennskap til klarinetten under sitt besøk som vidunderbarn i London, men han anvendte den ikke selv før han var femten år. Klarinetten dukker opp i en rekke divertimenti og serenader, men først i 1780-årene tok han det i bruk i komposisjoner for fullt orkester, og fra «Idomeneo» er det å finne i alle operapartiturene. Han var mer tilbakeholden i symfonisk sammenheng, og anvendte opprinnelig instrumentet bare i to symfonier, mens han utstyrte to andre med klarinettstemmer i etterkant. Bare i tre av klaverkonsertene finner vi klarinetter.

Når Mozart allikevel forandret klarinetthistoriens gang, skyldes det de tre verkene han skrev for Anton Paul Stadler (1753–1812) – trioen (KV 498), klarinettkonserten (KV 622) og klarinettkvintetten. De to sistnevnte ble skrevet for bassettklarinetten Stadler utviklet i samarbeid med instrumentmakeren Theodor Lotz. Dens register var utvidet betydelig, men den falt senere ut av bruk, og da de to komposisjonene ble utgitt var de tilpasset den vanlige klarinetten.

Kvintetten ble urfremført i desember 1789 ved en julekonsert i Burgtheater. Biografen H.C. Robbins Landon mener den er et av de mest framtredende eksempler på Mozart-komposisjoner som «smiler gjennom tårer». Deler av komposisjonen «synes å gjenspeile smertelig fortvilelse, ikke ved hjelp av en eller annen voldsom molltoneart, men i strålende A-dur». Mozart oppnår en mirakuløs tilpasning mellom klarinettens og strykernes klang i en gjennomskinnelig tekstur. Eric Blom mener at klarinettkvintetten er en av de komposisjoner hvis noteark vi kan forestille oss Mozart betrakte med en form for lykkelig bestyrtelse: «Hvordan klarte jeg dette?»

***

Ludwig van Beethoven (1770–1827):

Strykekvartett nr. 15 i a-moll

Op. 132

Assai sostenuto – Allegro

Allegro ma non tanto

Molto adagio: Canzona di ringraziamento offerta divinità da un guarito, in modo lidico –

Andante: Sentendo nuova forza

Alla marcia, assai vivace – Più allegro – Presto

Allegro appassionato

Den russiske fyrst Nikolas Galitzin var en entusiastisk amatørcellist, og en stor beundrer av den tyske musikkulturen. Han besøkte Wien i 1822, og bestilte hos Ludwig van Beethoven strykekvartetter til en pris komponisten selv kunne fastsette. Om ikke bestillingen hadde kommet, ville nok Beethoven allikevel ha benyttet dette mediet for ideene som strømmet på. Lang erfaring hadde brakt frem et foredlet uttrykk, og tanker rundt de evige mysterier hadde brakt ham til erkjennelse i eksistensielle spørsmål. Hans fem siste strykekvartetter, hvorav tre er tilegnet Galitzin, er produkter av denne siste og rike fase i hans liv. Fyrsten skrev til Beethoven: «Deres geni er århundrer forut for sin tid, og i dag er det knapt en tilhører som er i stand til å fatte denne musikkens skjønnhet».

Kvartetten i a-moll ble til i tiden mars–august 1825, men arbeidet ble avbrutt da Beethoven om våren ble alvorlig syk – en hendelse som fikk sitt musikalske uttrykk i musikken. Sykdommen tvang ham til å reise til kurstedet Baden i nærheten av Wien, og der komponerte han tredje sats, som bærer påskriften «Hellig sang i takk til den guddommelige fra en helbredet» og den etterfølgende «Føler ny kraft».

Tekst: HANS H. ROWE