Live Chat Support Software
Tettere på
2015: Maktkamp og kjærlighet i gjenoppdaget opera

Det har nesten gått 300 år siden sist Leonardo Vincis Catone in Utica ble oppført, men i sin samtid var Vinci blant de mest berømte operakomponistene.

Leonardo Vinci, som var fra Napoli-traktene, begynte i 1719 i den mer komiske sjanger med opera buffa, og høstet stort bifall for dem. Disse mer lettbente musikalske lystspillene åpnet muligheter for ham til å gå over i den mer seriøse sjanger, opera seria, ofte med tema fra romersk historie. Allerede i 1725 var han så berømt at Georg Friedrich Händel (1685–1759) laget en etterligning over dem i London.

I kveld skal vi høre én av Leonardos alvorlige operaer, Catone in Utica, hvor librettoen er skrevet av Pietro Antonio Domenico Trapassi (1698–1782) under kunstnernavnet Metastasio. Han ble regnet som én av tidens store diktere og librettoene hans ble benyttet av mange komponister, deriblant Vivaldi og Mozart.

Borgerkrig

Handlingen i Catone in Utica foregår på et kritisk tidspunkt i den romerske republikks historie, nemlig i 40-årene før Kristus, etter at Julius Caesar (100–44 f.Kr.) hadde tatt makten som romersk diktator. Det gjorde han fordi han mente at det republikanske maktapparatet var uegnet til å lede en så stor stat som den romerske, som nå strakte seg over størstedelen av den kjente verden.

På veien mot denne posisjonen hadde Caesar startet en borgerkrig hvor motstanderen var hans tidligere allierte, den store generalen Pompeius (106–48 f.Kr.) Men Pompeius ble overraskende slått i slaget ved Farsalos i år 48 f.Kr., til tross for at han hadde dobbelt så mange soldater som Caesar og langt bedre utstyr. Pompeius flyktet da til Egypt hvor han kort tid etter ble myrdet, antagelig etter Caesars ønske.

Komplott mot Caesar

Caesar seiret, men hadde likevel mange motstandere, og én av dem var Marcus Porcius Cato Uticensis (95–46 f.Kr.) eller Cato den yngre. Han var i likhet med sin kanskje mer kjente oldefar, Cato d.e., en stoiker som levde i overensstemmelse med sin livsfilosofi. Hans moralske integritet, standhaftighet og intense kamp mot korrupsjon, kombinert med store talegaver, gjorde at han fikk mange tilhengere.

I Catone in Utica møter Caesar og hans venn Fulvius Cato på hans hjemsted Utica i dagens Tunis for å inngå en fredsavtale med ham. Riktignok hadde det romerske senat beordret Cato til å inngå en slik avtale, men Cato nektet å gjøre det og forlangte istedenfor at Caesar skulle gå av som diktator. Dette er grunnen til at Caesar vil møte Cato for selv å forsøke å overtale ham. Men Cato blir advart av Emilia, enken etter den myrdede general Pompeius, om at Caesar har ondt i sinne. Marcia derimot, Catos egen datter, ønsker at Cato skal inngå en slik avtale, fordi hun er forelsket i Caesar. Problemet er at Cato allerede har lovet Marcia bort til Arbacius, og når Arbacius får vite at Marcia egentlig bare er opptatt av Caesar, blir han naturligvis rasende og lar seg lure av Emilia til å bli med i hennes komplott mot Caesar.

Catos død

Emilia, som bare har ett eneste ønske – å hevne mordet på mannen sin – mer enn antyder disse planene for Fulvius, og han røper dem for Caesar og de bestemmer seg for å komme seg ut av Utica på en hemmelig vei – akkurat slik Emilia har tenkt at de ville gjøre. Men før dette skjer, går Fulvius til Cato, (som ennå ikke vet at Caesar har seiret på alle fronter, også over Catos egne menn), og forteller dette. Nyheten er sjokkerende for Cato, for da innser han at all motstand er nytteløs. Men å gi etter vil han ikke, så han tar istedet sitt eget liv. Men før han oppgir sin ånd, tilgir han sin datter Marcia på den betingelse at hun gifter seg med Arbacius og legger Caesar for hat. Nyheten om Catos død gjør at komplottet mot Caesar blir utsatt. Slik ender denne operaen.

Da capo-arier

Operaen er bygget opp slik det var vanlig på denne tiden – den består av en kombinasjon av fortellende resitativer hvor handlingen blir referert og slik blir drevet fremover, og såkalte da capo-arier – dvs. arier med formen ABA, hvor den siste A er en gjentagelse (da capo) av den første, men med utbroderinger og variasjoner. Fordi folk kjente handlingen så godt, var de mindre interessert i resitativene – da hygget de seg snarere i sine fornemme losjer. Men når ariene ble sunget, ble gardinene trukket til side for, da skulle det lyttes.

Henvist til glemmeboken

Da Christoph Willibald Gluck (1714–87) introduserte den moderne opera med sin Orfeo ed Euridice i 1762, gikk denne eldre operaformen av moten, og dermed ble Leonardo Vinci henvist til glemmeboken. Og ble først gjenoppdaget da ensemblet Parnassus – som også står for kveldens fremførelse – i 2012 spilte hans mest berømte opera, Artaserse. Og nå har de gått videre til Catone in Utica. Det er all grunn til å glede seg.

Tekst: Gunnar Danbolt



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<