En nordisk klang?

Sett innenfra kan det være stor forskjell mellom norske danser, inderlige svenske folkvisor og mørke finske symfonier. Samtidig vokste kunstmusikktradisjonen i alle de nordiske landene fram nært knyttet til nasjonalromantiske strømninger, og selv i dag er den komponerte musikken i Norden ofte farget av en levende folkemusikktradisjon. Kanskje er det farger som samler den nordiske musikken utad. Folkemusikken er i alle fall godt representert i programmet som dirigenten Bjarte Engeset og det svenske ensemblet Dalasinfoniettan har med seg til Festspillene.

Hyllest til musikken

Konserten åpner med Tonerna, en sang mange forbinder med tenoren Jussi Björling. Den korte teksten om hvordan musikk kan lindre tungsinn og hjertets lidelser er skrevet av en av Sveriges fremste intellektuelle på tidlig 1800-tall. Erik Gustaf Geijer var filosof, komponist, professor i historie og medlem av Svenska Akademin.

Musikk og poesi

Etter denne smektende innledningen lengter Dalasinfoniettan seg videre gjennom varm orkesterklang av Lars-Erik Larsson. I 1937 ble Larsson ansatt i en omfattende stilling i svensk radio, der han skulle dirigere radioorkesteret, skrive ny musikk og være produsent for radioens musikkprogrammer. Han utviklet flere programkonsepter som kombinerte musikk og poesi. Fra ett av dem valgte han ut tre satser som ble til verket Pastoralsvit, i dag et av Sveriges mest spilte orkesterverk. Første sats, Uvertyr, er skrevet til Verner von Heidenstams dikt En dag. Midtsatsen, Romans, er skrevet til en tekst av Oscar Levertin og den siste scherzo-satsen til De två tonerna av Kerstin Hed.

Norden for orkester

Etter denne instrumentale poesien får folkemusikkinspirerte miniatyrer fra Norge og Sverige omkranse Wilhelm Stenhammars Sentimental romans fra 1910. Stenhammar var etterspurt både som pianist, dirigent og komponist, og musikken hans har et varmt og klart tonespråk. Denne romansen var noe av det første han komponerte da han bestemte seg for å finne fram til en nordisk orkesterklang. Det er blitt sagt om stykket at det er gjennomsyret av midtsommerminner.

Feler og drømmer

Etter pause og en folketone fra Dalarna forflytter vi oss til finsk musikk med underfundige undertoner. Først møter vi en felespiller slik komponisten Pehr Henrik Nordgren så ham i verket Pelimannimuotokuvia, en serie musikalske portretter av finske spelemenn. Deretter kommer Jean Sibelius' seks humoresker for fiolin og orkester. De ble oppført første gang i 1919 sammen med hans femte symfoni. Den første og den tredje leker med tradisjonelle danseformer. Den andre og den femte har virtuose løp som stiller store krav til solisten. Den fjerde har en roligere karakter som kommer tilbake i den sjette og siste humoresken. Til sist munner den nordiske sommernatten ut i Sibelius' kjente Valse triste og en av sangene hans, som spør: Var det en dröm?  

Tekst: Hild Borchgrevink