Live Chat Support Software
Tettere på
Nordiske drømmer

Fra iskald vinterhimmel til ilddans.

FOTO: Kim Wendt
FOTO: Kim Wendt

Religiøst manifest
At Jean Sibelius selv var fiolinist og visste hvordan han skulle skrive for strykere kan merkes i verket Andante Festivo. I en fullblods strykerklang, strømmer melodiske fraser og flyter inn og ut av hverandre for å ende hos paukene de fire siste taktene. Skrevet mellom hans 5. og 6. symfoni ble verket opprinnelig skrevet for strykekvartett i 1922. Noen år senere skrev Sibelius verket om til kammerorkester og pauker i 1938, og fremstår nesten som et religiøst manifest like før annen verdenskrig. I januar 1939 gjennomførte han en forestilling i Helsinki for kortbølgeradiooverføringen til verdensutstillingen i New York. Denne utviklingen ble bevart på voks som et gripende historisk minnesmerke. Det var siste gang Sibelius dirigerte og er bevart som det eneste opptaket som finnes der han dirigerer sine egne verk. Verket ble også fremført i hans begravelse.

Eterisk vinterhimmel
Bilder fra drømmer, myter og mysterier preger festspillkomponisten Kaia Saariahos verktitler. Ciel d’ Hiver, som betyr vinterhimmel, har sitt utspring fra hennes store symfoniske verk Orion fra 2002. I dette verket kan vi høre forbindelsen til Sibelius med de isklare, eteriske tonelandskap.

Tradisjonens lange linje
Edvard Griegs pianokonsert i a-moll har med få unntak blitt spilt under hvert eneste festspill siden starten i 1953. Dette er en fin gest til bysbarnet som i sin tid gav opptakten til Festspillene i Bergen. Sommeren 1898 skulle det nemlig holdes en stor fiskeri- og industriutstilling i Bergen, og Grieg ønsket å få i stand en stor musikkfest samtidig med utstillingen. Det ble satt en komité for å arbeide med dette, og komponistens ønske var å få det nederlandske Concertgebouw-orkestret, den gang ledet av den 27-årige dirigenten og komponisten Willem Mengelberg, til å spille norske verk. Dette forslaget skapte furore i det norske musikkliv, og flere komitémedlemmer mente at man heller skulle engasjere Musikkforeningen i Kristiania til et slikt oppdrag. Grieg ønsket å vise sitt norske publikum det musikalske nivået han selv hadde opplevd i Europa. Han ville at norske verk skulle få en utsøkt fremførelse og på denne måten ”komme folkets hjerte nærmere”. Han trakk seg fra komiteen i protest, og det hele så ut til å renne ut i sanden da komiteen deretter ble oppløst. Men så reiste det seg en ny komité, og det ble som Grieg hadde planlagt. I månedsskiftet juni/juli 1898 ble det holdt seks festkonserter. Grieg hadde holdt sine egne verker tilbake til fordel for andre norske komponister som Svendsen, Sinding og Elling, men klaverkonserten i a moll ble naturligvis spilt med komponisten selv som dirigent, og Agathe Backer-Grøndahl som klaversolist.

Etter pausen venter en storslått forestilling, hvor Dansk Danseteater under ledelse av koreograf Tim Rushton presenterer en moderne versjon av Ildfuglen til Stravinskijs verdensberømte musikk.  Med utgangspunkt i den nasjonal-russiske tradisjonen viste Stravinskij en ny djervhet i klang og rytmikk som ble opplevd som revolusjonerende. Ildfuglen, L'Oiseau de feu som ble uroppført i Paris 1910 er bygget over flere russiske folkeeventyr og handler om kjærlighetens, motets og det godes seier. Prins Ivan fanger en merkelig ildfugl. For å få tilbake friheten gir den Ivan en fjær med hvilken han kan påkalle ildfuglen i farens stund. Dette skjer når Ivan forelsker seg i den skjønne Tsarevna, som er fanget av uhyret Kaschei. Med hjelp av ildfuglen dreper Ivan Kastchei, og feirer deretter bryllup med Tsarevna med stor pomp og prakt.

 

Tekst: Annabel Guaita

 

Gå til programside om Avslutningskonserten



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<