Live Chat Support Software
Tettere på
2015: På vandring

Trio Wanderer vandrer mellom rokokkoens og nyklassisismens 1700-tall til dagens aktuelle musikk.

Foto: Marco Borggreve
Foto: Marco Borggreve

Denne franske pianotrioen tok navnet Trio Wanderer av kjærlighet til Schuberts musikk, men de lever også opp til navnet gjennom andre musikalske reiser og sine mange konserter verden over.

Lystig Beethoven
Kveldens konsert starter med Ludwig van Beethovens Pianotrio i B-dur, op. 11 fra 1797. Det er et tidlig verk som han instrumenterte på ulike vis, både for piano, cello og klarinett eller fagott istedenfor fiolin. Den er ofte blitt kalt «Gassenhauer-trioen», fordi Beethoven i siste sats laget ni variasjoner over et festlig tema fra et meget populært lystspill av Joseph Weigl (1766–1846). Dette ble sunget, nynnet og plystret i mange av Wiens trange smau (Gasse på tysk).

Hele trioen er, så typisk for den unge Beethoven, preget av en lystig stemning. De to temaene i første sats’ allegro con brio har ulik karakter – det første kraftig og virilt, det andre yndigere og mer grasiøst. Likevel er de holdt sammen av en relativ lik rytme. Den andre sats, adagio, har et vakkert sjelfylt tema som danner en fin kontrast til både den første og ikke minst den siste sats. For det var også karakteristisk for den unge Beethoven å arbeide med uttrykksfulle melodier, som ga arbeidene hans både kontraster og variasjoner. Dette ble også understreket av hans mange oppfinnsomme harmonier og måten han fremhevet de ulike instrumentene på.

Melodiens mester
Det neste stykket, Gabriel Faurés Pianotrio i d-moll, op. 120, utgjør en virkningsfull kontrast til Beethovens. Fauré var en melodiens mester, og det merker vi gjennom hele trioen. Han bygger melodiene opp av mindre rytmiske enheter som veves sømløst sammen til lange kjeder.

Det første temaet introduseres av strykerne, det andre av pianoet. Og så vender han dette om i rekapitulasjonen, slik at den får en helt annen karakter enn tidligere. Midtsatsen, andanten, åpner med en syngende duett mellom fiolin og cello. Den har en stemning av litt trist glede, avbrutt av en midtdel som har en mer oppløftende karakter. Finalen er fylt av farger, energi og kontraster. En bemerkelsesverdig forskjell mellom strykernes langsomme tempo og pianoets raske, som om to verdener på forunderlig vis har funnet sammen her. Men også den er preget av en dempet tristhet. Dette var da også ett av Faurés siste verk, skrevet da han var 78 år og nesten helt døv.


Sørgemarsj
Kveldens siste stykke er Pjotr Tsjajkovskijs Pianotrio i a-moll, op. 50 fra 1880-81, skrevet til minne om en stor kunstner, nemlig pianisten og komponisten Nikolai Rubinstein (1835–81). Den er også preget av en viss tragisk tone. Den har egentlig bare to satser, men de deles ofte opp slik at det kan virke som den har fire.

Den første sats heter Pezzo elegiaco og åpner med at celloen presenterer det sørgmodige temaet, som så overtas av fiolinen før det bearbeides videre inntil det på slutten av satsen vender tilbake som en sørgemarsj. Den andre satsen er mindre konvensjonell, for den kan deles i tre, et tema med variasjoner, en kort andante og en ny variasjonsdel. Den åpner med en melodisk linje som kan minne om wienerklassisismens – ikke ulik Tsjajkovskijs egen Rokokko-variasjoner. Det fortsetter så med en rekke variasjoner over dette temaet, som etter et kort mellomspill kulminerer i det enkelte kritikere sammenligner med en art ekstase, før det inntreffer en overraskende modulasjon til hovedtonearten a-moll, og det elegiske tema fra første sats tas opp igjen og brukes til en ny sørgemarsj.

Pasternak-trioen
I Russland kalles denne trioen ofte Pasternak-trioen, fordi den russiske forfatteren og Nobelprisvinneren Boris Pasternak (1890-1960) forteller i sine erindringer at da han var liten, lå han ofte i sengen i naborommet og hørte moren, pianistinnen Rosa Kaufmann, spille denne trioen sammen med to musikervenner. For Pasternak ble trioen slik uløselig forbundet med morens person. Hver gang han senere hørte denne trioen, ble morens bilde tryllet frem langt mer levende enn noe gulnet fotografi kunne gjøre. Det er et eksempel på det John Ruskin (1819-1900) kalte en ufrivillig erindring, og som Marcel Proust har gjort udødelig i sin store roman På sporet av den tapte tid.

Tekst: Gunnar Danbolt



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Samarbeidspartnere

Ekaterina Mohn

Festspillambassadør

Norsk kulturråd

Offentlig støttespiller

Hordaland fylkeskommune

Offentlig støttespiller

Statoil Morgendagens Helter

Vi støtter Morgendagens Helter

Atea

IT-drift

Espen Galtung Døsvig v/EGD

Festspillambassadør

07000 Bergen Taxi

Festspilltaxi, ring 07000

Yvonne og Bjarne Rieber

Festspillambassadører

Steinway Piano Gallery Oslo

Leverer Boston flygel til Festspillkontoret

Tom C. Steckmest v/Wallem Steckmest & Co

Festspillambassadør

Per Gunnar Strømberg Rasmussen v/Strømberg Gruppen

Festspillambassadør

Bergen kommune

Offentlig støttespiller

Bergens Tidende

Kulturavisen

Handelshøyskolen BI

Tyngden du trenger

Birgitte Friele

Festspillkonsul

Grieg Foundation

Festspillambassadør

Terje Lønne

Festspillambassadør


Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Samarbeidspartnere

Ekaterina Mohn

Festspillambassadør

Norsk kulturråd

Offentlig støttespiller

Hordaland fylkeskommune

Offentlig støttespiller

Statoil Morgendagens Helter

Vi støtter Morgendagens Helter

Atea

IT-drift

Espen Galtung Døsvig v/EGD

Festspillambassadør

07000 Bergen Taxi

Festspilltaxi, ring 07000

Yvonne og Bjarne Rieber

Festspillambassadører

Steinway Piano Gallery Oslo

Leverer Boston flygel til Festspillkontoret

Tom C. Steckmest v/Wallem Steckmest & Co

Festspillambassadør

Per Gunnar Strømberg Rasmussen v/Strømberg Gruppen

Festspillambassadør

Bergen kommune

Offentlig støttespiller

Bergens Tidende

Kulturavisen

Handelshøyskolen BI

Tyngden du trenger

Birgitte Friele

Festspillkonsul

Grieg Foundation

Festspillambassadør

Terje Lønne

Festspillambassadør


<