Live Chat Support Software
Tettere på
Sanger av Sibelius, Mahler og Strauss

I 1888 var en 23-årig finsk komponist med fornavnene Johan Julius Christian meget stolt. Han hadde for første gang fått utgitt ett av sine verk – en sang.

Sibelius – eller Jean Sibelius, som vi kjenner ham i dag – både begynte og sluttet sin karriere med å skrive sanger; bare få måneder før sin død i 1957 orkestrerte han én av sine tidligere sanger med hjelp fra sin svigersønn, og hans første større utgivelse var også en samling sanger, til tekster av J.L. Runeberg, som senere fikk opustallet 13.

 

Sibelius var en musikalsk kameleon, som skiftet stilart som andre skifter yttertøy. Noen av hans i alt 111 sanger er helt klassiske i Schubert-tradisjonen, andre i den nordiske romantiske stilen, og i årene rundt århundreskiftet skrev Sibelius noen av sine vakreste sanger helt i den senromantiske tradisjon i samlingene opus 36, 37 og 38.

 

Des Knaben Wunderhorn er en samling av tyske folkeviser samlet i begynnelsen av 1800-tallet av dikterne Clemens Brentano og Achim von Arnim. Mange tyske og østerrikske komponister har i tidens løp latt seg inspirere av tekstene, blant andre Mendelssohn, Schumann, Brahms, Schönberg, Webern, Zemlinsky – og ikke minst Gustav Mahler, som ikke bare setter mange av diktene i samlingen til musikk, men som også senere bruker den musikken han komponerer til dem i sine symfonier.

Mahler bruker allerede samlingen som inspirasjon til sine egne tekster til sangene i sine Lieder eines fahrenden Gesellen, som han skriver som 25-årig, og syv år senere utgis nå sanger tatt direkte fra Des Knaben Wunderhorn. Og Mahler kan ikke slippe tekstene. Igjen i 1892 begynner han å skrive blant annet de sangene Lise Davidsen og Helmut Deutsch har valgt ut til kveldens konsert.

 

De fem sangene i Mahlers samling av sanger til tekster av Friedrich Rückert ble opprinnelig utgitt som en del av samlingen Sieben Lieder aus letzter Zeit – fant sted i Wien 29. januar 1905 med Mahler selv som dirigent, men de er – som flere av Mahlers sanger – fra begynnelsen tenkt både som orkesterlieder og som sanger med klaverakkompagnement.

 

Richard Strauss elsket sopranstemmen. Han skrev noe av sin beste musikk nettopp til sine sopraner, og han giftet seg selv med en! Det er nesten alltid sopranene som er omdreiningspunktet i hans operaer, enten de er vanvittige tenåringer som Salome, mistilpassede nervevrak som Elektra, verdensfjerne gudinner som i Ariadne eller unge, uskyldige døtre av nyrike forretningsfolk som Sofie i Rosenkavaleren.

 

Richard Strauss kjenner sopranstemmen og dens muligheter bedre enn de fleste, og hvor mange komponister fortrinnsvis tenker på herrestemmer når de komponerer sanger, så er Strauss også i den sjangeren sopranenes mann.

De fire sangene i Strauss’ opus 27 var faktisk en bryllupsgave fra komponisten til sin soprankone Pauline de Anha, som han giftet seg med i 1894. De fikk et langt liv sammen, og selv om Strauss beskrev henne som «meget kompleks, meget feminin, en smule pervers og ganske kokett» og hun av andre fikk ord som eksentrisk og snobbete med på veien, var deres samliv lykkelig og varte i over 50 år.

 

Richard Strauss arbeidet med de fire sangene til Paulines bryllupsgave til aller siste øyeblikk; først dagen før bryllupet fikk han skrevet sangen Cäcilie

 

Tekst: Henrik Engelbrecht



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<