Live Chat Support Software
Tettere på
2014: Tre temperamenter

En fellesnevner for disse tre kvartettene er deres utilslørt utadvendte temperament.

Forskjellige hver på sin måte, naturlig nok, slik de også reflekterer sin opphavsmann og stilperioden de er skrevet under. Samtidig deler de en umiddelbar konsentrert energi som i hendene på et så fysisk arbeidende ensemble som strykekvartetten gjør energien ikke mindre smittende og ikke minst, synlig.

Konsentrert kraft

I 1810 fullfører den ennå ikke førtiårige Beethoven kvartetten han selv kalte for ‘Serioso’ etter tempobetegnelsen i den egenartede tredjesatsen. Verket var ikke tiltenkt noen spesiell anledning og hadde heller ingen bestillere. Tidsmessig befinner vi oss i det som musikkvitere gjerne kaller for Beethovens midtperiode, eller den «heroiske», ut fra uttrykket i mange av de verkene som hadde gjort han berømt. Denne konsentrerte komposisjonen er den korteste av Beethovens kvartetter, og den skiller seg markant ut fra hans stil frem til nå. Vi mer enn aner hvordan en ‘ny’ Beethoven er i ferd med å tre frem. Det er kanskje noe av grunnen til at Beethoven ikke ville ha offentlige fremføringer av dette brytningsverket, men heller holde det blant sine musikalske kjennere. Den komprimerte komposisjonen gjør i hvertfall det musikalske temperamentet enda mer intenst, nesten voldelig i de brå vekslingene mellom musikalske gester og ladet stillhet. Samtidig raser verket rundt i toneartene og pumper opp energien på en måte vi forbinder med de siste, radikale strykekvartettene han skulle skrive rundt 15 år senere, og som vi ellers finner i den senromantiske musikkens potente harmonikk mange tiår senere. Selv den kontemplative andresatsen bærer noe urovekkende med seg, gjennom sin svevende og hvileløse toneganger.

Lekende vitalitet

Olav Anton Thommessen tilhører våre ledende komponister. Som mangeårig professor i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole har han ikke bare vært med å profesjonalisere komponiststanden, men hans utrolige nysgjerrighet på musikk fra alle tider og steder har gjort ham til en unik kunnskapsbank og ettertraktet kulturformidler langt utenfor eget fagmiljø. ‘Utforsking’ og ‘formidling’ er også viktige begrep for hans egne komposisjoner. For å hjelpe lytteren med inn i sitt musikalske landskap benytter han gjerne gestisk aktive musikalske figurer, som lytteren kan følge med på ferden. Ofte benytter han også musikk av kjente komponister som utgangspunkt for egne videre- og omkomponeringer. Disse verkene utstyres gjerne med underfundige og lekende titler, som her: Felix Remix. Åpningen fra den energiske scherzosatsen fra Mendelssohns kvartett, op. 44 nr. 2 med den flimrende starttonen som så styrter avgårde i raske, dansende flyktige passasjer resonnerer godt i Thommesens øre. Ideen er tidligere utprøvd i et verk for l’Orchestre de Flûtes Français, og her tar han den tilbake til kvartettformatet. Musikken vandrer fra det konkrete – Mendelssohn – og utvider og åpner seg mer og mer i retning av Thommessens egne tonespråk. Verket er skrevet spesielt for Engegårdkvartetten.

Rapport fra et kunstnerliv

Da den 35-årige Grieg komponerte denne kvartetten i 1878 hadde han strevd lenge med å finne en bærende idé, men alt løsnet da han tok opp igjen sangen «Spillemænd» som han hadde laget til en tekst av Ibsen. Den rå energien og de hektiske rytmene i kvartetten kan gi assosiasjoner til slåttemusikken. I sangversjonen får vi høre om en ung mann som vil lære seg Nøkkens forførende felespill. Når han vel har lært seg å mestre fela, har hans utkårede funnet seg en annen i mellomtiden. Kunstnerisk suksess og kunstnerisk ensomhet henger i hop, mens kjærligheten går tapt. Grieg beskrev selv kvartetten som selvbiografisk. Han hadde alt rukket å oppleve både berømmelse og motgang så langt i karrieren. Privatlivet var også strevsomt. Savnet etter begge foreldrene som nylig hadde gått bort var stort. Ekteskapet med Nina var også inne i en vanskelig fase. Ekteparet valgte derfor å bryte opp fra problemene i Christiania og flyttet for en periode til Hardanger. Oppholdet her skulle bli som en ny vår for Grieg. Hele kvartetten er bygget over hovedmotivet fra sangen. Det strekkes og dras, repeteres og forandres. Grieg oppnår en nærmest beethovensk jagende intensitet i de dramatiske yttersatsene, mens andresatsen er vakker og sangbar, og tredjesatsen lystig og lekende. Men også i den tilsynelatende idyllen ligger uroen og det rasende temperamentet stadig på lur og bryter innimellom uventet inn.

Tekst: Morten Eide Pedersen



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<