Live Chat Support Software
Tettere på
Vasks, Haydn og Mozart

En baltisk nasjonalkomponist mellom to klassikere

Latvieren Pēteris Vasks representerer hele den moderne baltiske historien etter andre verdenskrig. Latvia var en delstat i Sovjetunionen fra han ble født i 1946 og helt til han ble voksen. Han studerte musikk – fiolin, kontrabass og komposisjon – ved den latviske musikkhøyskolen i Riga. Etter noen år som musiker i ulike ensemble og orkestre, har han nå i mange år hatt en fri stilling, og han har siden 1973 komponert svært mange verk.

Hans musikk bærer preg av hjemlandets skiftende historie og innflytelse fra komponister som Lutosławski, Penderecki og amerikaneren George Crumb. Samtidig er han forbundet med sitt hjemlands tradisjonsmusikk, og kanskje særlig den baltiske sang- og kortradisjonen. Mens øst-tyskerne samlet seg til tirsdagsmesser i Leipzig for å velte sitt sovjet-regime, samlet balterne seg til korstevner. Resultatet ble det samme.

Vasks komponerer ofte programmatisk. Han vil gjerne fremme et budskap i sin musikk – enten det er naturprosesser som «Fjerne lys» (Tala gasima) eller «Moder sol» (Mate saule), eller det kan være hans sterke miljøengasjement som kommer fram. Hans stil veksler gjerne mellom uttrykk fra så ulike verdener som de enkle, introverte folketoneaktige mollstemninger til de voldsomme, hakkete og disharmoniske utbrudd uten mål og mening. Det blir et møte mellom det menneskelige og umenneskelige.

Kvartett nr. 3 fra 1995 har ikke så mye av de store kontrastene. Kvartettens program er «Fred på jorden». I første delen bruker Vasks et motiv fra en julesang. Andre del er inspirert av en latvisk folkesang, mens tredje del minner om Sjostakovitsj i sin kromatikk, og spørsmålet: Er fred virkelig er mulig i vårt samfunn? Kvartetten slutter med ønsket om «Fred på jorden» gjennom sine melankolske, utholdte akkorder.

De to andre komponistene som spilles i kveld levde over to hundre år før Vasks.

Da Haydn var 40 år, var han allerede regnet som en av de ledende komponister i Europa. Han var kapellmester på Fyrst Eszterhazys palass i Ungarn og levde der – langt fra Wien – en stor del av året. For å motvirke ensomhet, kjedsomhet, depresjoner og sykdommer arbeidet Haydn dag og natt. Han skulle komponere og fremføre musikk for hoffet titt og ofte, men han laget mye mer. I 1772 komponerte han sitt op. 20 – 6 strykekvartetter. Dette ble den virkelige innledning til hans store bragd som komponist – å etablere en helt ny form. Strykekvartetten – med to fioliner, bratsj og cello

hadde en ideell sammensetning for klang, variasjon og individuell behandling. Alle stemmene var like viktige.

Haydn sa da også om sine kvartetter, som alle er typisk haydnsk, men som er så forskjellige som det går an: «Det ensomme livet ute på Eszterhazys palass tvang meg til å være original.»

I C-durkvartetten op. 20 lager Haydn en virkelig konversasjon mellom stemmene. Celloen starter og også bratsjen

får sin sjanse. Haydn avslutter i siste sats med en 4-stemmig fuge, et flott erklæring om hva en strykekvartett er.

Samtidig som dette skjer, er en yngling som ble født i Salzburg i 1756 på full fart inn i de ypperste musikalske kretser. Wolfgang Amadeus Mozart var i 1772 på sin tredje tur til Italia. Han flyttet etter hvert til Wien, og han ble svært godt kjent med Joseph Haydn.

Da Haydn i 1782 hadde komponert et nytt album med strykekvartetter, op. 33, holdt han en spilleaften hjemme hos seg. Dit kom fiolinvirtuos og komponist Carl von Dittersdorf, cellist og komponist Johan Baptist Van Hall og den fortsatt unge Mozart, som elsket å spille bratsj. Selv spilte Haydn annenfiolin. Et «Moment

MusicauxMusical» av de sjeldne i musikkhistorien.

En annen av Mozarts musikervenner ble inspirasjonen til kveldens siste verk – klarinettkvintetten (i bestemt form!). Anton Stadler var klarinettist og bassett klarinettspiller. Han utviklet ikke bare instrumentene, men Mozart forsto hans geni og tok klarinetten inn i sine komposisjoner som ingen hadde gjort før ham.

Klarinettkvintetten i A-dur (eg. for bassettklarinett) K. 581 ble komponert i 1789. Den langsomme andresatsen er et av de vakreste «Stilleben» som finnes i musikkhistorien.

 

Tekst: Erling Dahl Jr.



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



<