På denne konserten, med tittelen Orfevs, en engel og en djevel, spiller Paolo Pandolfo Ensemble en rekke stykker skrevet for viola da gamba. Her kan du lese mer om komponistene bak dem.
Paolo Pandolfo. FOTO: EVY OTTERMANS
Monsieur de Sainte-Colombe (sent 1600-tall):
Prélude
Allemande
Courante
Sarabande
Chaconne
Denne konserten gjør oss kjent med en nisje i fransk musikkhistorie – det virtuose viola da gamba-spillet som blomstret i le grand siècle (det store århundret). Det går en linje fra den trolig tyskættede Nicholas Hotman (død i 1663) til hans elev Saint-Colombe, som i sin tur underviste Marais, og til far og sønn Forqueray, som brakte tradisjonen til sin kulminasjon. Marais og Forqueray senior var hoffmusikere hos Ludvig XIV og Forqueray junior hos etterfølgeren Ludvig XV.
Vi kjenner ikke fornavnet til den første komponisten på programmet, for han ble aldri kalt annet enn Monsieur de Saint-Colombe. Han døde før 1701, for da ga Marais ut sin musikalske hyllest til hans minne. Saint-Colombe er gitt æren for å ha introdusert den syvstrengede viola da gamba med overspunne strenger og for utviklingen av en avansert venstrehåndsteknikk og en syngende instrumentalstil. Hans komposisjoner er et viktig ledd mellom Hotmans eksperimenterende komposisjoner og Marais’ og Forquerayenes fullt utviklede uttrykk.
***
Marin Marais (1656–1728):
Prélude
Le Labyrinthe
Tombeau pour Monsieur de Sainte-Colombe
Marin Marais regnes som den sentrale skikkelse i den franske viola da gamba-skolen. Han tilbrakte hele sitt liv i Paris og mesteparten av det i kongelig tjeneste. Det er fortalt at Saint-Colombe bare underviste ham i et halvt år, siden eleven da overgikk læreren i ferdigheter på instrumentet. Marais studerte også komposisjon med Jean-Baptiste Lully (1632–1687), og var engasjert i fremførelsen av hans operaer. Han ble hoffmusiker i 1676 og ble i tjenesten til 1725, da han trakk seg tilbake og overlot sin stilling til sønnen Vincent.
Marais komponerte fire operaer og instrumentalmusikk for ulike ensembler, men hans viktigste verk er de fem samlingene med stykker for viola da gamba han ga ut mellom 1686 og 1725. De omfatter over 550 komposisjoner for én, to eller tre gamber og generalbass. Av disse utgjør et flertall suiter med fra syv til over førti satser, mange av dem er karakterstykker med utenommusikalsk tilknytning (den mest berømte er «Le tableau de l’opération de la taille», som beskriver detaljer i en blæresteinsoperasjon – en påkjenning Marais sannsynligvis måtte gjennom uten å nyte godt av anestesiens velsignelser).
Det store antallet komposisjoner, som overgår alle andre gambekomponisters, gjorde sammen med hans virtuose spill gjorde Marais til en kjent skikkelse i flere europeiske land. Og musikkens uensartethet og vide uttrykksfylde gjør den til et høydepunkt i litteraturen for instrumentet.
***
Antoine Forqueray (1671–1745) og Jean-Baptiste Forqueray (1699–1782):
La Régente
La Bellemont
La Portugaise
La Du Vaucel
La Ferrand
Til tross for Marin Marais’ ry, mener musikkforskere at den franske viola da gamba-tradisjonen kulminerte med samlingen som Jean-Baptiste Forquerai utga i 1747, og som omfattet et tredvetalls komposisjoner av ham selv og faren Antoine. Titlene på kveldens konsertnumre tyder på at personer er forsøkt skildret i toner. Jean-Baptiste Forquerai utnyttet gambens muligheter i sterkere grad enn sine forgjengere, og etterlot seg opplysninger om en rekke finesser som forteller mye om datidens spilleteknikk.
Forholdet mellom far og sønn var langt fra så godt som nevnte utgivelse kunne tyde på. Senior var sjalu på sønnens åpenbart større musikalske begavelse, og fikk ham i første omgang fengslet(!) og deretter ved kongelig dekret forvist fra landet. Dette ble forhindret av elever og venner som grep inn mot den meningsløse oppførselen fra farens side.
Tekst: HANS H. ROWE