Live Chat Support Software
Tettere på
William Shakespeares sonetter

Tvetydige fortellinger om kjærlighet.

Foto: Lesley Leslie-Spinks
Foto: Lesley Leslie-Spinks

Shakespeare ga ut flere diktverk på 1590-tallet, som Venus and Adonis – et arbeid som både er velkomponert og vakkert trykket. Dét er ikke tilfelle med den trykkede utgaven av hans sonetter fra 1609. Den inneholder flere mindre feil og unøyaktigheter som gjør at de fleste forskere mener at den ble utgitt uten Shakespeares vitende og vilje. Men ikke desto mindre er dette et storverk – flere av sonettene hører til de fremste i engelsk poesi. Begrepet sonett brukes på engelsk om et relativt kort dikt som ikke skulle synges, men mer presist om et fjorten linjers dikt i en fem-fotet jambisk rytme. Det er slik Shakespeares sonetter er komponert, men han brøt med det mønster den store italienske dikter Francesco Petrarca (1304–74) innførte. Petrarca delte sonetten inn i 8 pluss 6 linjer, mens Shakespeare derimot som oftest anvendte tre strofer av fire verselinjer og en avsluttende kuplett. Men tematisk sett er det en forbindelse med Petrarca, fordi kjærligheten er et hovedtema for dem begge.

Som kjærlighetsdikt har Shakespeares sonetter en relativt privat karakter som så mange av tidens øvrige dikt av denne typen. Derfor var det vanlig å distribuere dem til den de var stilet til, og eventuelt noen få andre. Men ble diktene satt pris på, ble de ofte skrevet av og gitt videre til gode venner. Slik kunne de få en stor lesekrets, selv om de ikke ble offentliggjort. Men faktisk også publisert, som i Shakespeares tilfelle.

Shakespeares sonetter reiser imidlertid en rekke problemer, som vi bare kan antyde her. De første sytten sonettene er rettet til en ung, svært vakker mann som får det råd å gifte seg og få barn. Men så følger 109 kjærlighetsdikt til (den samme?) unge mann som har en klar homoerotisk karakter. Skjønt vi også får vite at han stjeler dikterens elskerinne, og i tillegg dukker det også opp en ung dikterrival som er forelsket i den samme mannen. Men i sonett 126 endrer dette seg pluteselig og uventet, for da er en Dark Lady målet for kjærligheten og hun er hovedpersonen helt til sonett 151. De siste diktene – 152–154 – betraktes av mange som et påheng.

Det er mye som tyder på at den unge mannen var lord Southampton, som ga Shakespeare økonomisk støtte og også hadde fått to tidligere verk av Shakespeare dedisert til seg. Han var en vakker ung mann, skjønt hans karakter ikke sto helt i forhold til utseende. Akkurat dette er det liten diskusjon om, men hvem The Dark Lady er, er et større problem. Det kan hende er hun en ren fantasiskikkelse, skjønt det mangler ikke på forsøk på å identifisere henne. Han bruker henne da også til flere formål, blant annet til å ironisere over sine dikterkolleger. Det gjelder sonett 130 som lyder slik i André Bjerkes oversettelse:

To soler i sitt blikk har ikke hun.
Er sneen hvit, er hennes bryster grå.
Korall er langt mer rød enn hennes munn.
Hvis hår er ”tråd”, er hennes hår svart tråd.

Damuskusrosen har jeg ofte sett,
Men ikke i min dames ansiktsdrag.
Og hennes ånde – rett skal være rett:
det fins parfymer som gir mer behag.

Jeg elsker hennes stemme, skjønt dens klang
Har ikke samme vellyd som musikk.
Og aldri så jeg en gudinnes gang:
Min dame gikk på jorden når hun gikk.

Men hennes sjarme er kanskje vel så høy
som alt den falske sammenligning løy.

Denne tvetydighet er et gjennomgående trekk i Shakespeares sonetter – som i hans dramaer. Han levde og virket da også samtidig med den italienske barokk-maleren Caravaggio, og den samme clairobscur (lys/mørke) komposisjon finner vi faktisk overalt hos Shakespeare.

Shakespeares sonetter kan slik gi utkast til en rekke fortellinger – det avhenger bare av hvilke sonetter man velger ut og hvordan man setter dem sammen. Robert Wilson, som vi kjenner godt fra tidligere festspill, har valgt ut 25 av de 154 sonettene og vevet dem sammen til et lite epos med karakterer vi kjenner igjen fra hans dramaer. Det er en idé Shakespeare ville satt pris på, fordi den lar diktene være mangetydige og ikke platt biografiske. Berliner Ensemble fremfører dem til musikk av Rufus Wainwright, og med cabaretartisten Georgette Dee som konferansier.

 

Tekst: Gunnar Danbolt



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Samarbeidspartnere

Bergens Tidende

Kulturavisen

Ekaterina Mohn

Festspillambassadør

Handelshøyskolen BI

Tyngden du trenger

Hordaland fylkeskommune

Offentlig støttespiller

Statoil Morgendagens Helter

Vi støtter Morgendagens Helter

Birgitte Friele

Festspillkonsul

Steinway Piano Gallery Oslo

Leverer Boston flygel til Festspillkontoret

Tom C. Steckmest v/Wallem Steckmest & Co

Festspillambassadør

07000 Bergen Taxi

Festspilltaxi, ring 07000

Espen Galtung Døsvig v/EGD

Festspillambassadør

Per Gunnar Strømberg Rasmussen v/Strømberg Gruppen

Festspillambassadør

Grieg Foundation

Festspillambassadør

Terje Lønne

Festspillambassadør

Bergen kommune

Offentlig støttespiller

Yvonne og Bjarne Rieber

Festspillambassadører

Atea

IT-drift

Norsk kulturråd

Offentlig støttespiller


Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Samarbeidspartnere

Statoil Morgendagens Helter

Vi støtter Morgendagens Helter

Grieg Foundation

Festspillambassadør

Terje Lønne

Festspillambassadør

Handelshøyskolen BI

Tyngden du trenger

Atea

IT-drift

Norsk kulturråd

Offentlig støttespiller

Steinway Piano Gallery Oslo

Leverer Boston flygel til Festspillkontoret

Hordaland fylkeskommune

Offentlig støttespiller

Espen Galtung Døsvig v/EGD

Festspillambassadør

Ekaterina Mohn

Festspillambassadør

Bergen kommune

Offentlig støttespiller

Birgitte Friele

Festspillkonsul

Yvonne og Bjarne Rieber

Festspillambassadører

Tom C. Steckmest v/Wallem Steckmest & Co

Festspillambassadør

Per Gunnar Strømberg Rasmussen v/Strømberg Gruppen

Festspillambassadør

07000 Bergen Taxi

Festspilltaxi, ring 07000

Bergens Tidende

Kulturavisen


<