Det kan se ut som du har skrudd av JavaScript i nettleseren din. Vi har pr�vd � tilpasse siden for bruk uten JavaScript, men det vil dessverre resultere i noe redusert funksjonalitet

«Det er litt ubehagelig å opptre uten publikum. Samtidig syns jeg det kan være ubehagelig å opptre foran et publikum.»

Festspillene tok nylig en prat med Bjørn Tomren, innimellom opp-ned-opptredener og nettkonserten fra Håkonshallen. Intervjuet ble gjort på Facebook-chat, og publiseres her i sin uredigerte helhet.

Foto: Simen Øvergaard

Hei Bjørn! Første spørsmål er ganske … øh … basic: Hva driver du med om dagen?

– Gi meg to min.

(.…)

… Beklager. Måtte plutselig forholde meg til mange ting Åse Britt og meg har blitt foreldre til en liten jente, så det tar opp veldig mye av dagen. Utover det så er det stort sett musikkrelaterte aktiviteter det går i (øving, strømmekonserter, låtskriving, orging osv ...) Tiden som er til overs etter det går forsøksvis med til å se film og lese. Og litt sjakk. Og sikkert en god del andre ting som jeg ikke kommer på.

Ja, apropos strømming ... Du var relativt tidlig ute med onlinekonserter. Hva slags erfaringer har du med det?

– Ambivalente erfaringer kan man si. Jeg syns det er litt ubehagelig å opptre uten et publikum, samtidig syns jeg det kan være ubehagelig å opptre foran et publikum. Jeg syns også det er ubehagelig å stå foran et kamera, men enda mer ubehagelig er det å ikke opptre i det hele tatt. Har også fått tilbakemeldinger fra folk om at de setter pris på at vi holder konsert. Det oppleves som gledelig. Av og til er det enklere å leve seg inn i musikken når det er publikum til stede. Levende publikum er med på å sette stemningen og er i det hele tatt en del av totalopplevelsen under en konsert, så det er nok å foretrekke. Samtidig, så er online-konsert å foretrekke fremfor ingen konsert i det hele tatt. Vi har også hatt med oss en publikummer på hver konsert vi har gjort, for vår egen del.

Jeg så den ene onlinekonserten deres, og jeg kan bekrefte at det var gledelig! Fin utsikt oppi Breistølen. Og apropos det ... Hvis du kunne lage Bjørns drømmefestspill i Breistølen, hvem ville du ha booket? Du kan bruke et Sting-honorar (9 mill), og booke akkurat hvem du vil, døde eller levende, ekte eller fiktive artister ...

– Jøss. Frank Sinatra, Billie Holiday, Elvis, Bob Dylan, Rolling Stones, Schubert, Schumann, og The Felice Brothers.

Det virker som en ganske solid line-up. Elvis i Las Vegas-perioden da, eller?

– Ja, tror det. Elvis et sted mellom 70 og 72.

Hva kan vi forvente av årets festspillkonsert? Det blir fokus på den nye (veldig fine!) platen din, eller?

(pause …)

… Takk. Beklager. Fikk et plutselig et barn i hendene. Men nå er jeg tilbake …

Hehe. Små barn tar sjelden hensyn til Facebook-intervjuer.

– Planen er å spille hele platen. Mulig en ny låt, og en cover eller to i tillegg.

Jeg var i en periode veldig opptatt av Hurtigruta. Jeg innser nå at det kanskje er en litt feig måte å reise langs kysten på, i kraft av at båten hadde en forholdsvis kraftig motor samt lugarer. Hvis jeg skal reise Norge på langs, hva vil du si er den den beste metoden?

– Da du allerede er glad i Hurtigruten vil jeg anbefale å ro Norge på langs i en tradisjonsbåt, som for eksempel en oselvar. Det vil selvfølgelig fortone seg ganske annerledes enn å reise med passasjerskip. I tre måneder eller så vil kroppen din forsøke å finne en rytme i bevegelsene til flo, fjære, strømmer, vind, vær, bølger, bordene på båten du ror, toften du sitter på og så videre. Alt dette i de mest spektakulære omgivelser. Sjansen er også stor for at du vil ro innom et lite sted du aldri før har hørt om, og der gjøre flere fortreffelige bekjentskaper.

Har du flere slike Norge-på-langs (eller tilsvarende)-prosjekter på gang?

– Å si at jeg har et nytt Norge-på-langs-prosjekt på gang vil være å strekke det litt, men jeg har et ønske om å sykle Norge på langs på en enhjulssykkel. Må uansett vente noen år til dattera mi (5 mnd) er blitt noe eldre.

Noen spesielle tanker rundt det å være festspillartist? Tenker du annerledes rundt det enn hvis det hadde vært en 'vanlig' klubbkonsert?

– Vanskelig spørsmål å svare på, selv om svaret simpelthen er at det er stas og gledelig at noen anerkjenner musikken min og gir meg anledning til å fremføre den med fullt ensemble i Håkonshallen. Tenker ikke annerledes rundt det i den forstand at fokuset uansett er på musikken.

Kan du fortelle litt om hvordan soloplaten ble til? Var det en lang og seig prosess, eller var det mer sånn 'åh, nå skal jeg lage en plate!'

Jeg opptrådte med trekkspill og jodlebandet mitt, Polkabjørn & Kleine Heine, på NPR radio i New York, tidlig i 2014. Lydteknikeren på programmet, Damon Whittemore, tok kontakt med meg etter showet og fortalte at han drev et innspillingsstudio i New York, og var interessert i å vite om jeg skrev egne sanger og om vi i så fall skulle spille inn en plate med han som fungerende produsent. Jeg løy og sa at jeg hadde mange låter liggende og at vi godt kunne forsøke. Han foreslo at jeg kunne komme innom studioet hans neste gang jeg var i New York, for å vise de til ham. Tilbake i Norge starta jeg å skrive, og høsten 2014 var jeg tilbake i NY med noen låter og vi ble enige om å spille inn plata, delvis i Norge og delvis i Flux Studios på Manhattan. Etter planen skulle vi starte innspillingen i Norge i august 2015 etter at jeg var ferdig med å ro Norge på langs, men da Damon kom til landet var jeg ikke kommet lengre enn til Bergen (fra Nordkapp), så jeg fikk overbevist ham til å bli med på å ro sørover et stykke. Første periode i studio ble dermed utsatt til 2016. Senere skulle flere utsettelser og uforutsette hendelser gjøre at platen ikke ble klar før 2019, men orker ikke gå i detalj om alt det nå. Så lang seig prosess er vel det korte svaret.

Til slutt, er det et spørsmål du kunne ønske at du hadde blitt stilt? Bjørns favorittspørsmål!

– Hva er din favorittlåt med Frank Sinatra fra hans tid på plateselskapet Columbia? Bortimot umulig å bare velge én låt fra denne særs undervurderte perioden, men det må bli Frank Sinatra & Metronome All Stars versjon av Sweet Lorraine fra 1947 (innspilt 1946), arrangert av Sy Oliver, med blant andre Buddy Rich på trommer, Nat King Cole på piano, Coleman Hawkins på tenorsaksofon, Johnny Hodges på altsaksofon og Charlie Shavers på trompet, for å nevne noen.

Samtale

Koblet til chatbot
Hei! Ingen festspillansatte er tilgjengelige, men kanskje jeg kan hjelpe?
Hei! Jeg er Festspillenes chatbot. Hva kan jeg hjelpe deg med?

Takk for praten!

Hei! Kan vi hjelpe deg med noe?