Live Chat Support Software
Tettere på
2013: Andreas Scholl

Den tyske liedtradisjonen forbinder vi først og fremst med romantikken. Samtidig har den røtter tilbake i den klassiske perioden.

Oppblomstringen av den tyske litteraturen på 17- og 1800-tallet ble avgjørende for fremveksten av en egen tysk kunstsangtradisjon. Følsomme dikt av både mer beskjedne leilighetsdiktere og kjente forfattere som Goethe og Heinrich Heine ble benyttet. I begynnel­sen var dette først og fremst en intim musikk tilpasset hjemmet. Det gryende borgerskapets interesse for det «volkstümliche» gjen­speiles i karaktertrekk som enkle, gjerne trinnvise og iørefallende melodier. Akkompagnementet er understøttende, og sangen følger i det hele tekstens og talespråkets tempo. Dette faller også godt sammen med klassisismens og empireperiodens generelle idealer om klarhet, enkelhet og stramhet, og blir et eksempel på periodens oppgjør med barokkens overdådighet og rokokkoens utbroderte forsiringer.

I Mozarts omfattende produksjon dominerer konsertariene stort, og han har bare en liten håndfull sanger i en liedbasert tradisjon. Det musikkdramatiske er nedtonet i den humoristisk-sentimentale Das Veilchen til tekst av Goethe – om fiolen som drømmer om å bli plukket for å få smykke et kvinnebryst, men som blir trampet ned av den selvsamme kvinnen.

Canzonettaen har italienske forbilder tilbake fra renessansen, også den med en folkelig forankring. Gjennom århundrene bredte den seg ut over Europa og gikk etterhvert over fra å være en flerstemt sang til en solosang med et mer gjennomført instrumentakkompag­nement. Haydns English Canzonettas er et sent eksempel på denne tradisjonen. Her kan den stå som et eksempel på kunstsangen før liedtradisjonen. På toppen av sin karriere var Haydn på to større turneer til England hvor han gjorde stor suksess. I disse sangene, tydelig skrevet for aktiv musisering i hjemmet, følger Haydn opp tidens smak i London, og sangene har blitt blant hans mest popu­lære sangverker.

Det er med Schuberts umåtelig store sangproduksjon at liedsjan­geren bryter frem som en betydelig tradisjon i romantikken. Over 600 sanger fra Schuberts penn kjenner vi fremdeles til i dag – ikke lite fra en komponist som bare såvidt rakk å passere 30 år. Hos Schubert går lieden fra en enkel folkelig sangstil til å bli et gjennomkomponert, dyptloddende uttrykk for den søkende romantiske kunstneren. Schuberts store bidrag til tradisjonen er den treffsikre følsomheten for diktenes stemning, og hvordan disse kan utlegges musikalsk. Mange ganger fremmaner han en nærmest operatisk intensitet, men uten store utvendige fakter, i disse miniatyrstem­ningene.

I Brahms’ levetid flytter lieden for fullt ut på konsertscenen, og får et større format. Men for Brahms var fremdeles forankringen i folkekunsten viktig. Gjennom hele livet hadde han av kjærlighet til stoffet samlet inn folkemelodier, både til bruk i sine sanger, men også som materiale i sine instrumentalkomposisjoner. Denne sang­barheten og musikalske klarheten har gitt hans «romantisk-klassis­ke» stil den tydelige appellen den har. Tidens mer radikale kompo­nister, som Berlioz og Wagner, brukte aldri folkemusikken selv som råstoff, musikken skulle være fri og ny. Men Brahms foregriper her den etterfølgende generasjonen, som Mahler og Bartok, som i stor grad gjør den folkelige musikken til et betydelig råmateriale for sine komposisjoner. I 1894 ønsket Brahms å legge opp som komponist, og gikk kritisk gjennom det han hadde skrevet, kastet en del, og skrev ferdig andre verkskisser. Samlingen med tyske folkesanger er et resultat av denne «husrengjøringen», og inkluderer sanger fra store deler av karrieren; på mange måter blir dette både en opp­summering og hans eget musikalsk testamente.

Tekst: Morten Eide Pedersen



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Samarbeidspartnere

Birgitte Friele

Festspillkonsul

Espen Galtung Døsvig v/EGD

Festspillambassadør

Norsk kulturråd

Offentlig støttespiller

Per Gunnar Strømberg Rasmussen v/Strømberg Gruppen

Festspillambassadør

Atea

IT-drift

Terje Lønne

Festspillambassadør

Handelshøyskolen BI

Tyngden du trenger

Statoil Morgendagens Helter

Vi støtter Morgendagens Helter

Grieg Foundation

Festspillambassadør

Tom C. Steckmest v/Wallem Steckmest & Co

Festspillambassadør

Bergen kommune

Offentlig støttespiller

Yvonne og Bjarne Rieber

Festspillambassadører

Hordaland fylkeskommune

Offentlig støttespiller

Bergens Tidende

Kulturavisen

Steinway Piano Gallery Oslo

Leverer Boston flygel til Festspillkontoret

07000 Bergen Taxi

Festspilltaxi, ring 07000

Ekaterina Mohn

Festspillambassadør


Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Samarbeidspartnere

Grieg Foundation

Festspillambassadør

07000 Bergen Taxi

Festspilltaxi, ring 07000

Terje Lønne

Festspillambassadør

Ekaterina Mohn

Festspillambassadør

Norsk kulturråd

Offentlig støttespiller

Bergens Tidende

Kulturavisen

Espen Galtung Døsvig v/EGD

Festspillambassadør

Tom C. Steckmest v/Wallem Steckmest & Co

Festspillambassadør

Birgitte Friele

Festspillkonsul

Yvonne og Bjarne Rieber

Festspillambassadører

Bergen kommune

Offentlig støttespiller

Atea

IT-drift

Per Gunnar Strømberg Rasmussen v/Strømberg Gruppen

Festspillambassadør

Handelshøyskolen BI

Tyngden du trenger

Statoil Morgendagens Helter

Vi støtter Morgendagens Helter

Hordaland fylkeskommune

Offentlig støttespiller

Steinway Piano Gallery Oslo

Leverer Boston flygel til Festspillkontoret


<