Live Chat Support Software
Tettere på
2013: Origin of Species

Charles Darwin tålte ikke å være til sjøs. Likevel la han ut på en jordomseiling med skuta Beagle. En reise som varte i fem år.

«Mandag 9. januar, 1832. Etter at vi rundet Kapp Horn 21. desember, har vi enten ventet på bedre forhold, eller prøvd å kjempe oss fram i uværet. Bortsett fra tapet av dyrebar tid, og plagene med fuktig­heten og kulden, har jeg vært sjøsyk hver eneste time. Hvor lenge dette elendige været varer vet jeg ikke, men jeg merker at verken åndskraften, humøret eller magen tåler stort mer.»

Dette skriver den 22 år gamle Charles Darwin i dagboken sin, om­bord på skuta HMS Beagle. Han er på sitt livs reise, men er nok en gang sterkt plaget av sjøsyke.

Charles Darwin skulle aldri venne seg til å være på havet. I de ut­førlige dagboksnotatene fra den eventyrlige reisen nevner han ofte kampen mot kvalmen. En kamp han stort sett gikk tapende ut av.

Men uten reisen ville hans banebrytende teori om livets utvikling på jorden kanskje aldri blitt noe av. Det var tilfeldigheter som gjorde at det faktisk ble noe av denne jordomseilingen. Og Charles Darwin ble faktisk ikke med som vitenskapsmann.

Kaptein Robert FitzRoy på HMS Beagle var på utkikk etter en per­son som kunne holde ham med selskap på den lange reisen. En slik selskapsperson måtte være en mann av dannelse, og med den riktige klassebakgrunnen. Charles Darwin, som kom fra en aristo­kratisk familie og hadde studert både teologi og medisin, pekte seg dermed ut som en god kandidat. Men Robert Darwin, faren til Charles, syntes absolutt ikke noe om invitasjonen. Han ville at sønnen skulle få seg en karriere, og fryktet at jordomseilingen bare ville være bortkastet tid. Unge Charles fikk imidlertid sterk støtte av sin innflytelsesrike onkel Josh.Den 27. desember 1831 heiste HMS Beagle seil, og forlot Plymouth med Charles Darwin ombord. Det han ikke visste var at han skulle bli borte i nesten fem år, og ikke i bare et par år som forutsatt i invitasjonen.

Den første landkjenningen Beagle gjorde etter avreisen var på Cap Verde-øyene hvor Darwin merket seg et lyst belte, 10-15 meter over vannlinjen, som strakk seg flere kilometer langs hovedøya Santiago. Beltet besto av fossile skjell. At beltet var helt og fint og ikke hadde brukket i stykker, fortalte Darwin at landet måtte ha steget lang­somt og forsiktig oppover over lang tid. Men dette rimet dårlig med den tids syn om at landskapet på jorden måtte ha blitt til gjennom voldsomme og kortvarige prosesser.

Dette synet stammet fra en bibelsk fortolkning av verden, der jor­den ble anslått å være bare rundt 6000 år gammel og at fjell og daler var blitt til gjennom dramatiske og kortvarige prosesser, blant annet gjennom Syndfloden. Dette synet passet ikke inn i det ubrut­te, kilometerlange feltet som Charles Darwin observerte. I stedet pekte dette mot teorien som geologen Charles Lyle hadde lansert i sitt nylige verk; Principles of Geology. Der tok han til orde for at jordskorpen har blitt formet over mye lengre tid, gjennom blant annet erosjonens langsomme virkning. Dette synet sluttet Charles Darwin seg nå til.

Men det man i etterkant hører mest om fra reisen til Darwin, er oppholdet på Galapagosøyene. Disse øyene ligger isolert langt ute i Stillehavet, og har gitt opphav til en rekke spesialiserte arter. På øyene fikk Darwin se de enorme elefantskilpaddene, så store at ofte trengtes åtte mann for å løfte dem. Men det mest interessante var kanskje at skilpaddenes skall varierte fra øy til øy, og dermed røpet en miljømessig tilpasning. Det samme gjaldt fugleartene Dar­win observerte, blant annet spottefugler og finker. Disse fuglene er nøye tilpasset sitt lokale miljø, noe som for finkenes del har ført til forskjellig utforming av nebbet.

Galapagosøyene var altså et enestående utstillingsvindu for utvi­klingslæren som Charles Darwin senere skulle bli så berømt for.

Tekst: Espen Eggen & Ivar Grydeland, EKKO-redaksjonen, NRK P2



Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Samarbeidspartnere

Birgitte Friele

Festspillkonsul

Terje Lønne

Festspillambassadør

07000 Bergen Taxi

Festspilltaxi, ring 07000

Tom C. Steckmest v/Wallem Steckmest & Co

Festspillambassadør

Handelshøyskolen BI

Tyngden du trenger

Espen Galtung Døsvig v/EGD

Festspillambassadør

Atea

IT-drift

Statoil Morgendagens Helter

Vi støtter Morgendagens Helter

Bergens Tidende

Kulturavisen

Yvonne og Bjarne Rieber

Festspillambassadører

Grieg Foundation

Festspillambassadør

Bergen kommune

Offentlig støttespiller

Steinway Piano Gallery Oslo

Leverer Boston flygel til Festspillkontoret

Per Gunnar Strømberg Rasmussen v/Strømberg Gruppen

Festspillambassadør

Ekaterina Mohn

Festspillambassadør

Norsk kulturråd

Offentlig støttespiller

Hordaland fylkeskommune

Offentlig støttespiller


Kalender
23. mai - 06. juni 2018
M
T
O
T
F
L
S

14
15
16
17
18
19
20

21
22


7
8
9
10

11
12
13
14
15
16
17



Samarbeidspartnere

Birgitte Friele

Festspillkonsul

Terje Lønne

Festspillambassadør

07000 Bergen Taxi

Festspilltaxi, ring 07000

Tom C. Steckmest v/Wallem Steckmest & Co

Festspillambassadør

Handelshøyskolen BI

Tyngden du trenger

Espen Galtung Døsvig v/EGD

Festspillambassadør

Atea

IT-drift

Statoil Morgendagens Helter

Vi støtter Morgendagens Helter

Bergens Tidende

Kulturavisen

Yvonne og Bjarne Rieber

Festspillambassadører

Grieg Foundation

Festspillambassadør

Bergen kommune

Offentlig støttespiller

Steinway Piano Gallery Oslo

Leverer Boston flygel til Festspillkontoret

Per Gunnar Strømberg Rasmussen v/Strømberg Gruppen

Festspillambassadør

Ekaterina Mohn

Festspillambassadør

Norsk kulturråd

Offentlig støttespiller

Hordaland fylkeskommune

Offentlig støttespiller


<