Bergen Filharmoniske Orkester

er festspillmusikere 2026

«Vi er glade for å kunne presentere –ikke én – men 101 festspillmusikere i 2026! Nemlig alle musikerne i Bergen Filharmoniske Orkester,» sier festspilldirektør Lars Petter Hagen.

Festspillene i Bergen har en lang tradisjon for å hvert år gi et særlig fokus og en tydelig profil til ekstraordinære musikere gjennom tittelen Festspillmusiker.

Byens eget orkester har høstet tallrike suksesser de siste årene gjennom kritikerroste plateinnspillinger, store internasjonale turneer og er høsten 2025 nominert til den prestisjefylte tittelen «Orchestra of the Year» av britiske Gramophone. Bergen Filharmoniske Orkester og Festspillene har alltid vært tett bundet sammen. Uten orkesteret er det utenkelig at man hadde startet opp Festspillene i Bergen i 1953, og de har i nær alle år siden vært en hovedaktør i gjennomføringen av Festspillene. Det er derfor med stor glede at Festspillene for 2026 utnevner Bergen Filharmoniske Orkester til årets festspillmusikere. 

Verdens eldste orkester

Bergen Filharmoniske orkester, også kjent som Harmonien, er et av verdens eldste orkestre. Anene kan spores helt tilbake til den 8. oktober 1765 da «et lidet frivilligt musicalsk Sælskab» holdt sin første konsert på initiativ fra Katedralskolens rektor, Jens Boalth. Det hele var inspirert av orkestre i København og en ny borgerlig selskapskultur på kontinentet, hvor det var på moten å dyrke teater og musikk. Det hadde også vært et turbulent år i Bergen. I april hadde den såkalte Strilekrigen gitt byen en smak av opptøyer og sammenbrudd av den sosiale orden da 4-5000 rasende striler og bergensere demonstrerte mot en ekstraskatt kongen hadde innført og både stiftamtmann Cicignon og byfogd Bildsøe ble banket opp. Ved avslutningsarien i oktober 1765 lød derfor de siste linjene slik: «Vi ikke os skal hævne,/ Vor Hævn bestaar deri;/ At vi til Striler levne/ At hade Harmonie.» 

Det skulle ta mange år før Harmonien utviklet seg til et profesjonelt orkester og anta formene til det orkesteret vi kjenner i dag. Da byens store sønn, Edvard Grieg, tok over ledelsen i 1880 besto orkesteret av rundt 50 musikere, men mange av dem var multiinstrumentalister og de fleste amatører. I lang tid hadde man foretrukket dilettanter fremfor yrkesmusikere. Dilettanten – borgeren som dyrket de skjønne kunster ved siden av sin forretning eller embete – var et 1700-tallsideal som bare sakte vek plassen for en oppfatning hvor utøverne helt og fullt skulle vie seg til kunsten og ha det som yrke. Harmonien var like mye en sosial institusjon for byens dannete klasser som et musikkorkester. 

Edvard Griegs høye krav

Det skulle da heller ikke ta lang tid før det kom til trefninger i møtet mellom Griegs krav til sine utøvere og det sosiale sjikt disse tilhørte. Etter en suksessrik åpningskonsert – som fikk Bergensposten til å erklære at «en ny Æra» hadde inntrådt – hadde Grieg satt opp to verk som begge ville kreve mye av Harmoniens kor. Da generalprøven ble avholdt den 7. desember 1880 viste det seg at hele ni av korets «unge damer» manglet. Grieg fikk straks vite at disse hadde valgt å gå på førjulsball heller enn generalprøven, og dagen etter sammenkalte han Harmoniens mektige direksjon (styre) og presenterte dem for et brev han ville sende de unge damene hvor han rett og slett sparket dem ut av koret. Grieg fikk viljen sin, men i pressen haglet det med artikler og leserinnlegg som enten støttet forsøket på å gi byen et bedre orkester og kor, eller skjelte ut Grieg som en tyrann uten forståelse for de sosiale forpliktelser et ungt menneske hadde i byen. Som det het i et leserinnlegg: «[Griegs] Iver for Musiken lader ham forglemme de Hensyn, som er gjældende og bestemmende for de dannede Kredse af Samfundet.” 

Selv om Grieg gikk seirende ut av bataljen med «Balldamene», ble Grieg lei av stadige konfrontasjoner med direksjonen og trakk seg fra Harmonien allerede i 1882. Da Grieg i 1898 tok initiativ til den første norske «Musikfesten» i Nygårdsparken, var det uaktuelt for ham å engasjere Harmonien. Heller valgte han å hente Concertgebouw fra Amsterdam. Tanken var at det nederlandske orkesteret skulle vise hjemlandet og hjembyen hvor listen lå hvis man ville hevde seg blant utlandets beste orkestre, og i årene frem mot sin død i 1907 arbeidet Grieg med å legge grunnlaget for et fullt ut profesjonelt orkester i Bergen, blant annet ved å opprette Edvard Griegs Fond med pengene han mottok som en folkegave til sin 60-årsdag. I sitt testamente ble det satt opp ytterligere bestemmelser om hvordan arven etter han og Nina skulle benyttes til å oppfylle drømmen om et profesjonelt Harmonien slik at «dets konserter som mittpunkt for Bergens musikkliv for alle tider kan ansees sikret». 

Mellomkrigstid og pengestyrke

Det var likevel først i etterkant av Harmoniens 150-års jubileum i 1915 og med pengerikeligheten blant byens skipsredere og den enorme skatteinngangen til Bergen kommune under den første verdenskrig, at gjennombruddet kom. Under ledelse av skipsmegler Fridtjof Sundt, og med store pengegaver fra skipsrederne Johan Ludvig Mowinckel og Haakon J. Wallem, rådde Harmonien mot slutten av krigen over et jubileumsfond på mer enn 500 000 kroner. I 1917 opprettet den – for en stakket stund – styrtrike Bergen kommune, et driftsfond på en halv million kroner for orkesteret, en utenkelig høy sum under alle andre omstendigheter enn jobbetiden. I 1919 kunne derfor Harmonien lansere «Bergens faste symfoniorkester» med 40 profesjonelle musikere. Kapellmester Harald Heide hadde reist rundt og rekruttert musikere, deriblant et dusin fra ulike tyske orkestre som lå nede etter krigen. Dilettantenes tid var forbi i Bergen, og i tiårene som fulgte hadde derfor Harmonien et stadig bedre og større orkester å by sin egen befolkning. 

Oppstarten av Festspillene i Bergen i 1953 skulle bidra ytterligere til orkesterets utvikling. Bare en ting hadde ikke Harmonien lyktes med i tiårene etter Griegs død, nemlig å reise et eget konsertbygg. Grieg hadde ivret for dette allerede på 1890-tallet, men det var Den Nationale Scene som lyktes i tautrekkingen i starten av 1900-tallet og fikk tomt og nybygg på Engen. Harmonien var derfor henvist til å spille i Konsertpaleet, som det meste av tiden fungerte som kinosal med ikke mindre enn 1200 seter. Akustikken var helt uegnet for orkestermusikk, og det var derfor absolutt nødvendig å gjøre endringer før man eventuelt inviterte til festspill. Festspillene hentet en ingeniør med akustikkekspertise fra Oslo, og lyktes deretter å få kommunen og Bergen Kinematografer til å betale for et system med flyttbare vegger som forbedret akustikken betraktelig. 

Festspillenes begynnelse med Harmonien

Festspillene i 1953 ble en triumf for Harmonien. Orkesteret var for anledningen forsterket til 66 musikere og hadde ifølge kritikerne aldri spilt bedre.  Og det tidligere utskjelte Konsertpaleet ble hyllet for overlegen akustikk og prompte utropt til landets beste orkestersal. Under sin nye sjefdirigent Carl Garaguly var Harmonien ved avslutningskonserten den 15. juni 1953 nå trimmet til «et teknisk nivå som de færreste hadde trodd var mulig». Den berømte svenske musikkekspert, Sten Broman, hadde ventet å finne et «mindreverdig orkester ute i provinsen», men til sin overraskelse var Harmonien aldeles utmerkete, og han erklærte i avisene at han foretrakk dem fremfor Filharmoniske Selskap fra hovedstaden. 

I 1978 sto Grieghallen klar. Endelig kunne orkesteret flytte inn i et permanent hjem – en virkelig konsertsal med suveren akustikk. «Alt lød med en klarhet og fylde man aldri før hadde hørt av Harmoniens orkester i Bergen», som Reidar Storaas beskrev det. Det var Karsten Andersen, sjefdirigent 1964-85, som hadde gleden av å lede orkesteret da drømmen om Grieghallen ble oppfylt. I 1995 lyktes det BFO å bli utnevnt til ett av landets to «nasjonalorkestre», og fikk med dette sin basisfinansiering av staten alene.

På veien til internasjonal suksess

Det var likevel først etter årtusenskiftet at Bergen Filharmoniske Orkester tok steget ut i verden og inn i elitedivisjonen. Under Andrew Littons ledelse (2003-2015) skapte orkesteret seg ry som et orkester i verdensklasse gjennom omfattende og suksessrike turneer og plateinnspillinger frem mot 250-årsjubileet i 2015. Takket være orkesterets høye kvalitet og store anseelse, kunne man som Littons etterfølger sikre seg britiske Edward Gardner, internasjonalt anerkjent som en av verdens fremste orkesterledere.  

Bergen Filharmoniske Orkester har nå spennende tider mens de leter etter fremtidens sjefdirigent. Uansett regnes de i dag som et orkester i det absolutte toppsjikt internasjonalt, og på samme tid tar orkesteret en stadig større plass i Bergen, bergensernes og endog strilenes liv. Orkesteret er et selvsagt innslag ved byens store anledninger, enten det er åpningen av Festspillene på Torgallmenningen, gratiskonserter i Nygårdsparken eller feiringen av Gamlehaugen som kongebolig. Bergen FIlharmoniske Orkester bringer norsk kultur ut i verden på sine turneer, og gir bergenserne adgang til verdens ulike kulturuttrykk gjennom sine konserter i Grieghallen.

I 1898 var det uaktuelt for Grieg å engasjere byens orkester. I dag ville han ikke nølt med å gi Bergen Filharmoniske Orkester ansvaret for selv det mest ambisiøse konsertprogram. Festspillene i Bergen er stolte av å utrope Bergen Filharmoniske Orkester til «Årets festspillmusikere» for 2026. 

I 2026

Som festspillmusikere under Festspillene i Bergen 2026 både åpner og avslutter de festivalen. Åpningskonsertene i Grieghallen er med orkesteret og dirigent Esa-Pekka Salonen, hvor Olivier Messiaens fantastiske Turangalîla-symfoni spilles i sin helhet, i tillegg til Prelude og Liebestod fra Wagners Tristan und Isolde. Det settes opp to konserter med Mahler 2, med Salonen, som dirigerte stykket som sin avskjedskonsert da han forlot dirigentposten hos San Fransisco Symphony tidligere i 2025. Bergen Filharmoniske Orkester blir for anledningen utvidet, samt med et stort kor for å møte Mahlers spektakulære komposisjon. Avslutningskonserten til neste års festspill er ennå ikke lansert, men det er vel ingen hemmelighet at Bergen Filharmoniske Orkester og Griegs a-mollkonsert får sin vante plass på avslutningen. Flere programposter lanseres utover, følg Festspillenes nyhetsbrev for tilgang til forhåndssalg og de første nyhetene om programmet.