Betydningen av bestillingsverk

Satsingen på bestillingsverk vitner om en vilje til å fornye for å bevare og utvikle tradisjonen. Man kunne kalle det evnen til å tenke ut av boksen. Det er viktig i en tid hvor det ellers anses som nokså naivt å fantasere om en verden som er grunnleggende forskjellig fra den vi lever i. Vi snakker mest om hvordan det som allerede finnes, kan trimmes og justeres.

Kunsten kan hjelpe oss med å finne nye måter å tenke på. BFOs «Opus 250» kan slik sett være med på å åpne øynene våre for nye tonespråk, som i beste fall kan si noe interessant om den tiden vi lever i og om oss moderne mennesker.

Kunstinstitusjoner er i evig fare for å gå i ett med tapetet og stivne i vedtatte normer og regler. Det er gjerne etterspørsel etter «mainstreamprodukter», skapt av ledere som ender med å bli selvtilfredse museumsbetjenter. Det er også mye mer utfordrende å skape nytt enn å oppføre døde kunstneres verker. Men når publikum tar det nyskapte til sine hjerter, oppleves det som en stor tilfredsstillelse.

Det å få en verdensberømt kunstner til å skrive et nytt verk er ofte en meget langstrakt og kompleks prosess. Nicholas H. Møllerhaug nevner selv et par eksempler på de store nålevende: «Når det gjeld dei eldre meistrane på programmet – Peter Eötvös, Einjohani Rautavaara og Per Nørgård – er det som å få Elton John, Bruce Springsteen og Kiss for første gong til Bergen».

Publikum kjenner ofte ikke til prosessen rundt en verksbestilling, og det er heller ikke nødvendig. Jeg vil likevel gjette på at mange vil synes det er interessant å komme backstage og få vite noe om komponistens arbeid på verkstedet, i tillegg til at nyte sluttproduktet. La oss derfor kaste et blikk på verksbestillingen til Per Nørgård.

Våren 2012 ble jeg som tiltredende festspilldirektør snart klar over at BFOs 250-års jubileum var like om hjørnet. Det skulle få et ekstraordinært fokus under Festspillene 2015. I bursdagsgave ville vi gi et nytt verk som kunne urfremføres under festivalen. I dette tilfellet endte det med en dobbeltkonsert for fiolin og cello av komponisten Per Nørgård, fremført av solistene Peter Herresthal og Jakob Kullberg.

Man ringer ikke til en verdensberømt komponist og bestiller et verk på samme måte som man ringer til en elektriker for at få reparert en stikkontakt. Det tar ofte mer enn ti år med forberedelser fra bestilleren og de utøvende kunstnerne før komponisten skriver den første noten på papiret til et stort verk for fiolin, cello og orkester.

Peter Herresthal og Jakob Kullberg hadde gjennomført de første delene av denne prosessen, og i 2012 var tiden moden for å nærme seg komponisten med en forsiktig forespørsel om et stort verk. Det var her Festspillene kom inn som en fødselshjelper. Etter 30 års bekjentskap med Nørgård, og gjennom en rekke artikler, bøker, forelesninger og radioutsendelser om hans kunstnerskap, har Nørgård og jeg oppnådd den gjensidige tillit som skulle til for at han sa ja. Deretter kunne festivalen arbeide med å sikre økonomien til bestillingen, samt konserten generelt.

For å sikre en internasjonal oppmerksomhet rundt verket, er det hensiktsmessig at få med seg partnere i utlandet som medbestillere. I halvannet år arbeidet komponistens forlag og Festspillene med å få dette til, og vi er stolte over at både New York Philharmonic Orchestra og DR Symfoniorkester ble med. Uroppførelsen finner sted 6. juni under konserten Nordisk prisme i Grieghallen, hvor også festivalens signaturverk, Griegs a-mollkonsert, fremføres.

Festspillene i Bergen og Bergen Filharmoniske Orkester har en felles målsetting om å få et stort, nytt publikum til klassisk og ny musikk. Vi vil også utfordre partnerne våre og inspirere til nye måter å formidle musikk på. Som en ekstra dimensjon til BFOs bursdagsgave – og for å gi alle byens borgere en spektakulær opplevelse – overfører Festspillene både Nørgårds verk og a-mollkonserten til hodetelefoner senere samme kveld.

Det skjer under den lysende konserten Midnight Reflection ved Lille Lungegårdsvann. Her lyssettes musikken i et show av phase7, og publikum tar selv med seg tepper, puter eller stoler å sitte på, mens de nyter musikken og det spektakulære showet på vannet.

Kronikk publisert i Bergens Tidende 06. mars 2015.