Hypnotisk ganglag

— Kroppen er støl og jeg har også litt gangsperre i hjernen, for her er det vanvittig mye som skal telles og synkroniseres. Sharon Eyal er en spennende koreograf å jobbe med, sier danser Christopher Flinder Petersen.

Utenomjordisk lookGeneralprøven i Studio Bergen er nettopp overstått, og det er bare noen dager til dansekompaniet reiser til Turku City Theatre, der urpremieren skal finne sted 13. mai. Litt flau over den stramme trikoten og med begrenset sidesyn på grunn av kritthvite linser, prøver Christopher å beskrive Corps de walk – Eyals nye spesiallagede forestilling for Carte Blanche.

— Jeg tenker at vi i denne forestillingen er som roboter eller utenomjordiske vesener. Vi er så å si skrudd sammen på nye måter, hvor beina kan marsjere, overkroppen danse breakdance og armene fly. Jeg vil ikke begi meg inn på en tolkning av forestillingen, men tenker at den sier noe om forholdet mellom masse og individ, sier Christopher, som tidligere har arbeidet ved Batsheva-kompaniet i Israel, der Sharon Eyal er huskoreograf. Han var blant annet med på hennes produksjon Love med kompaniet i 2009.

Lag på lagChristopher påpeker at Eyal har en spesiell måte å jobbe på. Hun begynner med ganske enkle steg og bevegelser, og så bygger hun lag på lag slik at det utvikler seg til komplekse kombinasjoner og mønstre.

— Mens mange koreografer enten har mye ferdig eller ber oss improvisere i starten av prøveperioden, tar Sharon utgangspunkt i seg selv. Hun lager bevegelser og vi kopierer. Det er veldig fascinerende, for hun er en fantastisk danser, sier Christopher.

Like sammensatt som bevegelsesmønstrene, er lydbildet i forestillingen. Musikeren og DJ-en Ori Lichtik eksperimenterer blant annet med fragmenter av Debussy, eksperimentell industrimusikk og bluesen til legenden John Lee Hocker. Alt er timet og tilrettelagt for bevegelsene helt ned til minste detalj.

— Sharon ser kvalitetene til hver av oss og får oss til å strekke oss til det ytterste, sier Christopher. Sharon Eyal 2011 – Corps de walk