Nordvegens varder som musikalske veivisere

Ivar Bjørnson har spilt i det progressive metalbandet Enslaved i 25 år. Einar Selvik var involvert i flere kjente metalband før han startet Wardruna, og har de siste fem årene bidratt med musikk til den kjente tv-serien Vikings. Ganske forståelig egentlig, at folk automatisk plasserer dem i en kategori de kjenner til – de svartkledde. Men bestillingsverket Hugsjá og kystturnéen Nordvegen dreier seg om noe helt annet enn metal, forklarer de.

– Vi ønsker å oppfordre folk til å reflektere over seg selv som folk og Norge som nasjon. Det handler om å kvitte seg med endel fordommer, stereotype oppfatninger og skam knyttet til vår egen historie og identitet, sier Selvik.

Ønsket om å ta oss med tilbake for å forstå samtiden og oss selv, springer ifølge Selvik ut fra en langvarig interesse for det norrøne og instrumenter fra en annen tid, som treffer grunntoner også i moderne mennesker.

– For meg handler det om å børste støv av gamle skatter i form av ideer og tankegods som jeg mener fortsatt er relevante og har livets rett. For rundt 15 år siden innså jeg at ingen tok tak i disse temaene musikalsk. Jeg ville tolke dem på sine egne premisser, både i form av instrumenter, språk og lyder, sier han.

Prosessen resulterte i konseptbandet Wardruna.

– Jeg kom over massevis av historisk dokumentasjon av gamle instrumenter som jeg med en gang skjønte at jeg måtte ha med i Wardruna-prosjektet, sier han.

I begynnelsen var at det var få eller ingen andre som interesserte seg for å gjenskape eller bygge instrumentene, og enda færre som trakterte dem. Noen av instrumentene måtte han bygge selv, mens det fantes en håndfull mennesker som hadde kjennskap og kunnskap nok til å hjelpe ham å bygge andre.

De siste fem årene har han opplevd en eksplosiv internasjonal interesse for det norrøne og nordiske. I dag reiser han verden rundt på festivaler og universiteter og holder foredrag og workshops, og bidrar stadig med musikk til den kjente tv-serien Vikings.

– Interessen for det nordiske er noe som metalmusikken har nytt godt av i mange år. Jeg har aldri har forsøkt å lage autentisk vikingmusikk, steinaldermusikk eller bronsealdermusikk. Jeg tilnærmer meg ikke disse temaene på en antikvarisk eller romantisk måte. For meg er det viktig at det musikalske og språket er relevant også i dag. De gamle instrumentene spiller i et lydlandskap som tilhører nåtiden. Grunnen til at Wardruna har fått et bredt nedslagsfelt internasjonalt, er nettopp dette, sier han.

Det finnes mange misoppfatninger av og fordommer mot fortiden og historien vår, ifølge Selvik.

– Stereotype fremstillinger av historien er ikke noe nytt – jeg forsøker vel å gjøre mitt for å nyansere denne historien. Vikingtid er egentlig et ord jeg ikke liker, fordi de fleste ser for seg en gjeng med krigerske pirater, kjent fra sagaene og løst basert på fakta. Den oppfatningen gjenspeiler aktiviteten til et lite antall mennesker i en kort historisk periode. I virkeligheten var de fleste som levde på den tiden bønder – kvinner, menn og barn. Mitt ønske er å belyse en side av historien som mange ikke har reflektert over, sier han.

Skipsleia Nordvegen – opphavet til Norges navn – var i 3000 år det som knyttet Norge til verden og omvendt. Peersen og Selvik tar oss med på en reise langs denne leia, og besøker fire vestlandshavner i en musikalsk kjærlighetserklæring til norsk kystkultur og norrøn historie. Nordvegen-konsertene fremføres i Ullensvang, på Os, i Bekkjarvik og på Moster. De to musikerne har brukt mye tid på å tilpasse både ord og toner til de fire stedenes unike lokalhistorie og identitet, fra steinalderen frem til i dag.

– Da vi dro på befaring på disse stedene ble det veldig tydelig for oss at vi måtte gripe tak i det unike ved hvert sted – det var utrolig spennende å jobbe med, sier Ivar Bjørnson.

Konsertene blir stemningsfulle og intime, hvor kombinasjon av eldgamle instrumenter som bukkehorn, kraviklyre og tagelharpe knytter vår norrøne tradisjon til samtiden og moderne instrumenter.

– Håpet er at folk skal gå derfra med et nytt blikk og forhåpentligvis ny kunnskap om historien til sitt eget hjemsted, sier Selvik.

I Grieghallen 31. mai samles trådene fra Nordvegen i urfremføringen av det grandiose bestillingsverket Hugsjá, som betyr «å se i minnet», altså «å huske». Der har Peersen og Selvik med seg perkusjonist Iver Sandøy, Silje Solberg på hardingfele og Håkon Vinje på keyboard.

Bjørnson og Selvik har samarbeidet før. I forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014, laget de bestillingsverket Skuggsjá, som også ble gitt ut som plate. Hugsjá kan sees som en ny gren av dette samarbeidet.