Publikumssuksess for Festspillene i Bergen

– Festspillene i Bergen har nådd ut til et større og bredere publikum. Dette er resultat av et målbevisst arbeid forankret i hele organisasjonen, også i programarbeidet. Samarbeid og medvirkning er viktige stikkord, og vi har servert kvalitet innen mange ulike sjangre, sier festspilldirektør Anders Beyer.

Antall solgte billetter i 2015 har økt med 10 % fra i fjor, og er nå på over 35. 000 (eks. sponsor- og fribilletter). Til sammenligning ble det for 5 år siden solgt 28.000 billetter. Det største løftet har likevel vært på Festspillenes uteprogram.

– Festspillene skal være utadvendt og inkluderende, skape dialog og debatt og invitere til lek, og det mener jeg at vi har lykkes med. Vi har fått svært positive tilbakemeldinger fra publikum og også mange gode anmeldelser i lokal, nasjonal og internasjonal presse, sier Beyer, som er glad for at Festspillene skaper engasjement.

I år deltok over 750 på samtaleprogrammet knyttet opp til forestillinger og konserter. Festspillene har tatt opp spørsmål rundt ytringsfrihet og likeverd, klima og forbruk, utviklingen i Europa og forholdet mellom kjønnene. Formidling av klassisk musikk og betydningen av kunstkritikk har også vært debattert.

Over 50.000 har besøkt de over 40 ulike gratisarrangementene inne og ute, i tillegg til de mange barna som har vært på skole- og barnehageforestillinger. Festspillene samarbeidet i år med musikkterapeuter og laget gratiskonsert for personer med demens.

– Mange har fått festspillopplevelser i byrommet, i parken og på fjellet. Vi har også fått mange nye samarbeidspartnere som bidrar til at Festspillene når et større publikum. Jeg er opptatt av kunstens egenverdi, og ønsker samtidig å vise betydningen av kunst- og kulturuttrykk når det gjelder å løfte frem nye perspektiv på andre samfunnsområder og utfordringer vi står overfor.

Blant de 43 utsolgte arrangementene er Jan Eggums konsert med brasilianske musikere og konserten med Ute Lemper. Noen kritikere har ment at Festspillenes profil er blitt for bred og utydelig. Dette er festspilldirektøren uenig i.

– Det dreier seg ikke om å enten være tradisjonell, eksperimentell eller kommersiell. Jeg mener man kan jobbe på flere fronter samtidig, og skape interessante og morsomme opplevelser innenfor flere sjangre eller målgrupper. Vi har hatt mange såkalte «smale» forestillinger og konserter på programmet i år, men jeg synes absolutt ikke det er problematisk at festivalen også rommer prosjekter som har en «folkelig appell». Man kan nærmest si at det er blitt fremsatt som et folkekrav, på lik linje med at vi vil bidra til kunstnerisk nyskaping, sier Beyer, som er glad for at det er en levende debatt om hva Festspillene skal være.

Les også Anders Beyers kronikk «Mang slags festspill» her.