Oppløftet og forsont

Historien om kong David som sørger over sin drepte sønn Absalom har vært gjenstand for flere komponisters interesse gjennom tidene, fra renessansekomponistene Thomas Weelkes og Thomas Tomkins, til den samtidige Eric Whitacre. I korkonserten When David Heard, med KorVest, har dirigent Simon Halsey samlet flere av disse komposisjonene, og spredt dem ut mellom de ulike satsene av William Byrds Messe for fire stemmer.

– Det er uvanlig å finne mer enn én komponists bruk av samme tekst fra renessansen. Men When David Heard talte åpenbart klart til to store mestre på den tiden: Tomkins og Weelkes. Som gutt elsket jeg disse verkene på grunn av den ekstatiske følelsen av tristhet og flerstemt uttrykksfullhet, sier Halsey.

– Jeg prøver ofte å konstruere konserter hvor verkene innbyrdes har et klart tema. Byrds messe er et mesterverk, opprinnelig sunget i hemmelighet av katolikker: et sårbart uttrykk for en gudstro som ikke kunne deles med den protestantiske majoriteten.

Tidløst og relevant

Halsey sier at klagesangen for det døde barnet er tidløst og alltid relevant, og at det dermed også har fått frem det beste i komponistene. Den hittil seneste versjonen er av amerikaneren Eric Whitacre (f. 1970).

– Den er veldig forskjellig fra Tudor-versjonene, men forbløffende kraftfull på sin måte. Så jeg bestemte meg i tillegg for å bestille en versjon av komponist Matthew Martin (f. 1976), noe som ga oss to nye og to gamle versjoner i ett program.

– Hvorfor har du plassert dem mellom satsene i messen?

– Jeg liker vanligvis ikke å la alle seks satsene i en messe komme på rekke og rad i en konsert, for det er heller ikke slik de fungerer i en liturgisk sammenheng. Så disse verkene får representere gudstjenestens forløp ellers, og teksten When David Heard får nye meninger alt etter hvor hver enkelt versjon er plassert i forløpet av messen.

Gå oppløftet ut i kvelden

Halsey forteller om en fryktelig ensomhet i teksten. Dette er da også blitt et program om sorg, tap og savn – en elegisk aften i Håkonshallen. Er han ikke redd for at publikum skal forlate stedet gråtende?

– Ikke egentlig. Messen ender med den gode tryggheten som tilgivelse og forsoning gir. Med litt hell skal vi snarere gå ut i kvelden rensede og oppløftede. Det er i alle fall det som skjedde med meg hver dag for 13 år siden, da jeg sang i de store kirkekorene i Oxford og Cambridge. Jeg følte meg styrket av musikken og samværet, mot hva som enn måtte komme.

– Selv mye av populærmusikken handler ofte om kjærlighetssorg, blant et knippe andre vanlige sorger. Er det uunngåelig for oss å bryte ut i sang når vi opplever tap?

– Hm... jeg vet ikke! Men vi må være glade for at smerte og sorg bringer frem stor verdenskunst, sier Halsey.