Pass deg! Ellers ...

- ­Okey! Det er ikke slangen altså som er skurken, men munken!

Ting faller på plass for instruktør og medforfatter Ådne Sekkelsten når han får gjenfortalt legenden om den hvite slangen av Lei Wang Hodneland fra Kina. Dukkenikkerne Jack Markussen og Jan Holden har invitert Lei og Ådne for å få ordentlig has på det gamle kjærlighetssagnet som har vært utgangspunkt for uttalige kinesiske bøker, operaer og tegnefilmer.

Omgitt av slanger, troll og hekserDen hvite slangen som forelsker seg og forvandler seg til kvinne, og den slemme munken som prøver å hindre kjærligheten, er bare noen av figurene vi møter i festspillforestillingen Godnatthistorier. Vi følger Jonas som har fått en merkelig bok til bursdagen. Jonas lever seg virkelig inn i den - og snart er både han og publikum omgitt av slanger, troll og hekser. Falt pladask Oppdraget Dukkenikkerne har fått av Festspillene, er å lage et teaterstykke ut fra stikkordene «skrekkblandet fryd». Den siste tiden har de samlet inn historier som foreldre skremmer barna sine med, men de falt også pladask for Leis slangehistorie.

- Vi ble så fascinert av selve fortellingen og de fantastiske karakterene vi kan skape ut fra den, sier Jack og ber Lei beskrive hvordan hun ser for seg den sinte, trangsynte munken.

Leis indre bilde gir inspirasjon til det arbeidet Dukkenikkerne har foran seg når karakterene skal få hode - og hale.

Fælt flirPå veggene i verkstedet henger alle slags skapninger fra tidligere produksjoner, men midt i rommet er det et digert, hvitt hode med ravnsvart hår. Av Leah Junge fra Kenya har nemlig Dukkenikkerne blitt presentert for Gitonga, -en hårete spisstannet skapning som bor i en hule ute i skogen og som spiser slemme barn. Det grusomme fjeset har begynt å ta form i det lille verkstedet – men ennå gjenstår det å få på plass det fæle fliret.

- Vi vil at ungene skal sitre av spenning, men vi lover at det skal ende godt, smiler de lurt.