Peer Gynts identitetskrise

  • Hjem
  • Festival
  • 2020-og-tidligere
  • Artikler
  • Peer Gynts Identitetskrise
17. januar 2012

Regissør Kjersti Horn mener Peer Gynt oppfordrer regissøren til å «go nuts». Derfor har hun gjort nettopp det.

Gjestespillet fra Rogaland Teater er en forestilling om Peers indre, det er et klaustrofobisk uttrykk der alle skuespillerne er konstant tilstede i en treboks, med konfetti i en evig strøm fra taket, og et pulserende og gjennomtrengende lydbilde.

– Jeg er opptatt av ekstreme scenografiske løsninger som tvinger skuespillerne til noe. Der de faktisk må forholde seg til det som skjer på scenen, og ikke bare kan late som, forteller Kjersti Horn.

SelvrealiseringRegissøren ville bort fra den nasjonalromantiske tradisjonen og inn i Peers mørke sinn. Hun har laget en forestilling om et ungt menneske som er fullstendig i panikk. Drøm og virkelighet blander seg sammen. Han har en identitetskrise. Hva vil det si å være seg selv?

– Det er et tidløst tema, og det blir en overrasket over. Teksten kan vekke mye hos alle som jobber med den. Det handler om valg, og det å ikke velge.

Det er viktig for Horn at forestillingen appellerer til de unge, siden klassikerne ofte er ungdommens første møte med teater.

– Vår forestilling er iallfall en opplevelse. Det har med det visuelle og den direkte tiltalen til publikum å gjøre. Og Peer Gynt tar opp ungdomsrelaterte problemstillinger, som identitet. Hva skal jeg gjøre, og hvor skal jeg? Stykket handler om selvrealisering, som er veldig aktuelt i dag. Det er et krav til å «være noe». Det kan vekke negative krefter.

Frykten for svakhetKjersti Horn har vært opptatt av Peers frykt for det svake og svakheten i seg selv.

– Redselen for å være svak kan skape ondskap og gjøre at man tråkker på andre. Forakt for svakhet kommer gjerne fra opplevelsen av at en selv er svak. Det kan potensielt sett bli farlig for folk.

Horn i utvikler alltid stykkene sine i samarbeid med skuespillerne. Det har hun også  gjort på Rogaland teater. Manuset er kuttet kraftig ned. De har strøket rundt 3-4 timer.

– Dramaturgien er også gjort mer drømmeaktig. Det er så kraftfulle følelser i teksten, at det ikke trenger å visualiseres. Dette er nesten en ekspresjonistisk forestilling. Man trenger ikke forklare hvor de er. Vekten ligger på Peers indre, sier Horn og sammenligner det med en slags magisk realisme Jaget av lydbølgeRogaland Teater har hatt et unikt samarbeid med Stavanger Symfoniorkester i produksjonen av Peer Gynt. Totalt 60 musikere, som var Edvard Griegs originalbesetning, har spilt inn musikken som utgjør det intense lydbilde i stykket. Alt baserer seg på Griegs originale musikk, men de tradisjonsrike komposisjonene er plukket frå hverandre og satt sammen igjen til en pulserende og fengslende bølgje av lyd som jager Peer gjennom hele stykket.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vil du motta nyhetsbrev?