Svogeren til Ødipus

– Jeg har sunget Kreon i en produksjon før, i Brussel, så jeg er ikke ukjent med rollen. Kreon er jo bror til dronning Iokaste og burde i grunnen blitt konge når Laios ble drept, men slik gikk det ikke. Det spisser seg dermed til mellom Kreon og Ødipus. Denne dramatikken kommer frem i Kreons arie, som er riktig moro å synge, sier Knut Skram.

Når han for andre gang spiller den forbigåtte svogeren i Stravinskijs opera Kong Oedipus, er det samtidig teaterregissør Eirik Stubøs debut som operaregissør.

– Stubøs regi og Kari Gravklevs scenografi og kostymer er holdt nakent og enkelt?

– Ja, temmelig stilisert. Og jeg får gå i en fin Boss-dress som jeg fikk være med å plukke ut selv. Jeg må vel forhandle for å få beholde den etterpå, for det står det ingenting om i kontrakten. Jeg tror Stubø vil få frem at både koret og solistene er del av folket. Og folket lider under en pest. Men de kan jo gå i pene klær for det, sier Skram.

Han forteller at operaen fra Stravinskijs side også er ment å fremføres i et stilisert, konsertant formspråk.

– Stravinskij skriver en type kjølig musikk, ikke akkurat romantisk. Det var en svært moderne opera da den ble uroppført i 1927. Den er vel fortsatt moderne. Opera er en tradisjonsbundet kunstform og er ikke kommet så mye lenger.

– Men selv ga du deg egentlig som operasanger i 2000?

– Ja, da holdt jeg en avskjedsforestilling i Oslo. De femten årene før det hadde jeg stort sett arbeidet utenlands. Det er mye reising, prøver, forestillinger, og fordi det ikke er forestilling hver dag, også en del sitting i leiligheter. Jeg var til slutt så lei at jeg fikk det i halsen, og med det mener jeg ikke at stemmen ble borte. Jeg pleier å si på fleip at da jeg kom hjem til jul etter 207 reisedager det siste året, truet kona mi med å konfiskere passet mitt.

Etter det har han likevel takket ja til å være med i et par produksjoner i hver sesong.

– Man må jo ta utfordringer når de kommer. Men i min alder, som er 73, er det krevende å komme tilbake i den formen man synes man skal være i. Om jeg ble tilbudt tittelrollen i Den flyvende hollender eller Scarpia måtte jeg takket nei, det ville blitt en for stor utfordring. Jeg sier ja når jeg vet at jeg kan utføre en rolle tilfredsstillende for publikum og for meg selv. Rollen som Kreon er krevende, men veldig flott å synge, og den kan jeg ta på meg. Så jeg har en viss bakkekontakt, sier Knut Skram.