Talentene fra Bergensmodellen

Hvert eneste år blir flere av elevene nemlig tatt opp ved nasjonale institusjoner i Oslo, Stockholm, København eller London, og er dermed et stort steg nærmere det store målet: Å gjøre dansen til en karriere.

Det er derfor de tilbringer hver hverdagskveld (ja, hver kveld), og ofte helger og ferier i tillegg i dansestudioet. Ballett, moderne dans, jazz. For å bli god, må man trene. Tenåringene kjenner det tettere på kroppen enn de fleste – gjerne 30 timer i uken.

– Det blir som en skole nummer to. Vi ser hverandre mye mer enn familiene våre, sier Nora Svensgård (16).

Det er klart det er hardt arbeid. Såre kropper, blå negler og endeløse «Igjen!» fra hovedlærer Marcello Raciti. Men så er det den følelsen. Som kommer når de står på scenen, når introen til Nøtteknekkeren trollbinder en fullsatt Grieghall, når noe de har jobbet mot i årevis plutselig faller på plass. Det finnes ikke bedre.

Nå øver de frem mot De unges festspillforestilling, som står på festspillprogrammet hvert år. Her blir unge talenter i en rekke sjangre fra kulturskolene i Hordaland plukket ut til festforestilling. Fordypningsklassen består vanligvis auditionen med glans. I år skal de gjøre en nyklassisk koreografi signert Marcello Raciti, til musikk av Edward Elgar.

– Det vanskelige er å få det til å se lett ut. I hvert fall når man blir sliten, sier Matilde Helgesen (15) og Kaori Solvang (15) i munnen på hverandre.

Jentene er nemlig ikke bare samstemte på dansegulvet. De tilbringer så mye tid sammen at de avslutter hverandres setninger. Treningsmengden betyr også at de må være ekstremt disiplinerte på andre områder, som for eksempel skolen. Da blir det ikke mye tid til overs til Netflix.  

– Det er klart at vi kan savne å være med andre venner og sånne ting. Når folk spør hvorfor vi driver med dette, vet man ikke helt hva man skal si. Det er klart det er gøy, men på dette nivået er det jo ikke bare gøy lenger. Men det handler om å bruke kroppen til å fortelle og vise, kroppen er vårt instrument, sier Tiril Hvitsten (15).

For alle i klassen er dansen for lengst blitt en livsstil. Mange har danset siden de var 3 eller 4 år. Lærer Marcello Raciti er klar på at denne klassen er for dem som ønsker å satse, og den store treningsmengden har gitt resultater. Ballettsjef Ingrid Lorentzen ved Den Norske Opera & Ballett har kalt danseundervisningen ved Kulturskolen for Bergensmodellen, og mener den har ført til at vi i dag kan se bergenske dansere på profesjonelle scener i hele verden, i Nasjonalballetten, Carte Blanche og andre store kompanier.

– Vi jobber med verktøyene danserne trenger for å bli profesjonelle, og det blir man ikke ved å trene to ganger i uken. Jeg sier alltid til elevene mine at de må huske å sende meg postkort når de drar videre, sier Marcello Raciti.

Snart er det mai og audition for nye talenter. Danselæreren håper å se mange nye ungdommer der – for å erstatte dem som er i ferd med å danse seg videre.

Festspillenes hovedpartner Statoil har De unges festspillforestilling som et av sine satsningsområder i årene fremover. I over ti år har talenter innen idrett, kultur og utdanning fått støtte gjennom talentprogrammet Morgendagens helter. Både festspillaktuelle Leif Ove Andsnes, Guro Kleven Hagen, Eivind Holtsmark Ringstad og Lise Davidsen har vært en del av satsningen på unge talenter.

– Vi ser noen fellestrekk ved dem som utvikler seg best, uansett hva de driver med. Kjennetegnene er høy innsats over lang tid, en sterk indre glød for det de driver med og et tydelig læringsfokus, sier Cathrine Instebø, sponsoransvarlig i Statoil.