Testspillene i Bergen
- Hjem
- Festival
- 2020-og-tidligere
- Artikler
- Testspillene I Bergen
- 24. mai 2010
Gabriel Fliflet og Jon Fosses verk har allerede vært oppe til tentamen. Slik kan Fliflet og musikerne hans gjøre seg ekstra flid med de siste forberedelsene til eksamen.
URPREMIERE: Fliflet/Fosse-bestillingsverket «Åresong» har urpremiere under Festspillene. Konserten skal senere i sommer til Dei nynorske festspela i Volda, og til Ulvik Poesifestival.
– Heretter skal jeg gjøre dette hver gang, sier Gabriel Fliflet. Han oppsummerer prøvekonserten «Testspill» på Sardinen USF, en gjennomgang av festspillkonserten «Åresong». Konseptet er et bestillingsverk fra Festspillene, og består av Gabriel Fliflets komposisjoner til Jon Fosses lyriske sangtekster fra boken Songar (2009). En smakebit av verket ble fremført under åpningen av Festspillene i fjor, året Jon Fosse fylte 50.
Musikk som tar nattesøvnen. Til denne kvelden i midten av mai har Fliflet invitert venner og kolleger med musikalsk teft til å komme og høre på og bringe sine synspunkter. Fliflet åpner seansen med å forsikre om at det også er lovlig å ringe ham anonymt med fordreid stemme, i fall man ikke tør si noe der og da.
Men mange tør å henvende seg etterpå, både til Fliflet og de andre musikerne, med alt fra merknader om det musikalske til lyssetting.
– Det er veldig lærerikt å gjøre det på denne måten, når vi har såpass god tid igjen før selve konserten. For i tillegg til at vi får innspill, er det mye vi merker selv også når vi utsetter oss for et publikum slik, på en scene. Av stemninger, sammenhenger. Vi lærer ting vi ikke lærer i et øvingsrom, og som det er for sent å lære under konserten, sier Fliflet.
Tonesettingen og arrangementene hans varierer fra det spinkle og skjøre til det høylytt utadvendte, i vekslende taktarter. Hvordan er det å sette musikk til Fosses tekster?
– Det er første gang jeg har laget musikk til tekst, så jeg har ingenting å sammenligne med, sier Fliflet. – Men jeg har sittet ved pianoet og tekstene foran meg, og lyttet til hvilken melodi som kommer på besøk, hvis det i det hele tatt kommer en. Mange tekster har jeg måttet legge til side. Men de komposisjonene som er blitt med, har det til felles at de har stjålet minst én natt av nattesøvnen min. Da var det noe der, en grunnmelodi som kunne arbeides videre med. De andre kvernet ikke nok rundt i hodet, sier han.
Dikt til fri bruk. Jon Fosse er også tilstede på «prøvekjøringen» denne dagen.
– Jeg har bare hørt halvparten av sangene tidligere, når Gabriel har sendt dem til meg på en fil, sier han. – Jeg tror dette blir veldig bra. Jeg vet ikke om tekstene er bra, men. Vi får tro de holder mål.
– Det sies at dine dikt er som sanger, er Fliflets sanger også litt som dikt?
– Det kan du kanskje si. På en måte er det vel varianter av det samme – noe metrisk bundet, repetitivt, minimalistisk. Vi holder sammen i dette, på en god måte. Ellers er musikken til Fliflet også spelemannsmusikk, som jeg som gammel dansemusiker setter pris på.
– Er det du som har uttalt at disse diktene både er til trøst og undring?
– Nei, jeg kommenterer aldri tekstene mine. Diktene er ikke til trøst eller undring, men til fri bruk. Sånn er det, sier Fosse.
Syngende musikere. Gabriel Fliflet har speilet det mangfoldige i tekstene også i besetningen. Han har med seg Benedicte Maurseth (sang og hardingfele), Kristoffer Vogt (sang og kontrabass), Per Jørgensen (sang og trompet) og Stein Urheim (sang og strengeinstrumenter).
– I Songar presenterer Fosse små brokker av verden, sett fra personer av forskjellig alder, kjønn osv. og som har ulike prosjekter og ståsteder. Når det ligger i kjernen av teksten at ulike stemmer taler, blir det riktig å fordele det på flere også musikalsk. Jeg har stått fritt til å velge musikere, og da har det vært viktig at de i tillegg til å være gode instrumentalister også har en sangstemme med særpreg og nerve.
– Men trommeslager har du glemt?
– Man må jo ikke ha trommis på alt, sier Gabriel Fliflet.
