Utforsker hunden på innsiden

Hun har bestilt korte musikkteaterstykker fra åtte ulike komponister. Temaet er DOG/GOD, og Alwynne Pritchard står selv for urpremieren på Østre torsdag 04. juni under årets festspill. Uskyldige, guddommelige hunderFrøene til dette prosjeket ble sådd allerede da Alwynne var barn. På 70-tallet gikk det en japansk tv-serie ved navn Monkey på britisk fjernsyn. Serien var basert på den kinesiske romanen Reisen mot Vest av Wu Cheng’en, og fortalte historien om apen Monkey og gjengen hans. For Alwynne var den mest inntagende karakteren Pigsy, et fryktelig vesen som var halvt menneske og halvt dyr, og humoren i serien var alltid på hans bekostning. – Han personifiserte både uskyld og skyld på samme tid, og det var mye som var hundeaktig ved ham. Hunder er fullstendig uskyldige og åpne. Hvis de ikke blir trent eller provosert, er de uten skam. De uttrykker dyret inni oss. Samtidig er hundenes evne til å tilgi, deres generøsitet og tålmodighet ganske enkelt guddommelig, sier artisten.  Tjuefem år etter at hun pleide å se på Monkey, leste Alwynne Timbuktu av den amerikanske forfatteren Paul Auster, og prosjektet DOG/GOD begynte endelig å ta form. Boken handler om hunden Mr. Bones og herren hans, som er dødende og helt på bar bakke. Historien fortelles utfra hundens synspunkt, men fremstiller like fullt menneskelig svakhet, medfølelse, redsel og tap.– Jeg elsker den boken! Den fikk meg til å drømme merkelige drømmer, og jeg begynte til og med å skrive en historie selv. Hunder er som speil som viser del av oss selv som vi ikke ser eller velger å ikke se. De er ukuelige. Etter å ha lest Timbuktu, var min tanke å snakke med komponister om å lage verk kun basert på temaet DOG. Men den første komponisten jeg diskuterte det med, François Sarhan, gjorde meg oppmerksom på bruken av ordet «dog» som et substitutt, eller nesten en eufemisme, for God. Det passet perfekt for prosjektet og utvidet det i riktig retning. Jeg bestemte umiddelbart at tittelen skulle være et speil – et palindrom. DOG og GOD skulle sitte ansikt til ansikt.Alwynne i åtte ulike musikalske verdenerAlwynnes instruksjoner til komponistene er å skrive stykker som gjør bruk av henne som en fysisk utøver så vel som vokalist. Syngende, snakkende, i bevegelse, dansende – hun kan gjøre alt og hva som helst.– Det er vanskelig å si så mye om hva folk kan forvente av forestillingen, for foreløpig er bare ett av de åtte verkene helt ferdig. Men det ene jeg har så langt er et minidrama med hundegalskap og menneskelig groteskeri. Jeg kan ikke vente med å sette tennene i det. Publikum vil uansett få åtte helt nye verk, av komponister jeg elsker både som artister og mennesker.Tid for å tenke sakteAlwynne var kunstnerisk leder for Borealis-festivalen i Bergen fra 2008 og frem til mars i fjor. Hun fokuserer nå på sin egen karriere som komponist, artist og kunstner.– En av grunnene til at jeg forlot Borealis var at jeg ønsket å ha mulighet til å tenke sakte, tenke bredt og ha tid. I løpet av de seks årene jeg hadde i Borealis, lærte jeg å tenke fort, jobbe fort og ta risiko. Det var en fantastisk erfaring som jeg lærte utrolig mye av, sier Alwynne.Men nå handler alt om å utforske hunden på innsiden!