Verdenskomponisten fra Nordnes

Edvard Hagerup Grieg ble født i Strandgaten på Nordnes i sentrum av Bergen i 1843. I Grieg-familien var faren kjøpmann, og moren Gesine Grieg var en av de mest ettertraktede musikklærerne i byen. Grieg var ikke et skolelys, og interesserte seg først og fremst for musikken. Moren ble hans første pianolærer, og som 15-åring reiste han til Leipzig for å studere ved musikkonservatoriet. Dette var også på oppfordring av familievennen Ole Bull, et idol for Grieg og en livslang venn, som etter å ha hørt unge Griegs komposisjoner var veldig begeistret, gikk bort til Edvard Grieg og sa: – Du skal til Leipzig og bli kunstner. 

I 1868, som 25-åring, fikk han sitt første store gjennombrudd med a-mollkonserten, et verk for klaver og orkester som er Festspillenes signaturverk, spilt omtrent hvert år. Samtidig ble navnet hans kjent internasjonalt etter anerkjennende uttalelser fra dem toneangivende klavervirtuosen Franz Liszt, og seks år etter fikk Grieg invitasjonen fra Henrik Ibsen om å komponere scenemusikken til Peer Gynt. To år senere, i 1876, ble Peer Gynt urfremført, og oppnådde stor suksess internasjonalt. Med Gynt satte Grieg norsk komposisjon på verdenskartet, og posisjonerte seg i toppklassen av internasjonale komponister. 

Les mer om Griegs Peer Gynt her.

Suksessen til Edvard Grieg kom relativt tidlig i hans liv, og den ivrige Grieg fortsatte å komponere. Aktiv i en samtid med store norske navn og samarbeidspartnere som Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen bidro til gjensidig skapertrang, men også tidvis konkurranse. I 1880-1882 var Grieg dirigent for Harmonien, og lengselen etter Bergen gjorde at han fikk bygget sitt drømmehus på Troldhaugen. Griegs villa stod ferdig i 1885, og i naturen og idyllen på Troldhaugen kunne han hvile ut i en aktiv turnéhverdag. 

Med konen Nina Grieg var de et aktivt kunstnerpar, og hadde mange internasjonale musikere på besøk på Troldhaugen. Fra komponisthytten på Troldhaugen, hvor han kunne se utover Nordåsvannet, komponerte han blant annet sitt siste opus, «Fire Salmer». I dag er komponisthjemmet del av Kode, og de har videoer og bilder fra komponistens hjem og liv på sine nettsider. 

I 1898 fant Musikkfesten i Bergen sted i Bergen, hvor Edvard Grieg både ledet planleggingen og dirigerte sine egne verk. Det fant sted i en provisorisk sal på Nygårdshøyden, og Grieg insisterte på å invitere Concertgebouw-orkesteret fra Amsterdam, som førte til furore i media - her kan du lese mer om Musikkfesten. Men Musikkfesten ble ansett som en stor suksess og begivenhet i norsk musikkhistorie, og kan anses som en tidlig forløper til Festspillene i Bergen. 

Etter et liv med lange helseplager, gikk Edvard Grieg bort i 1907, 64 år gammel. 

Griegs musikk lever videre. Komposisjonene hans, med slåtter, stev og hyppig bruk av elementer fra folkemusikken, styrket en tydelig retning innen nasjonalromantikken. Grieg var opptatt av politiske og etiske spørsmål i samtiden, spesielt Norges selvstyre, og hans nasjonalromantiske musikk bidro til å sette identitet og tilhørighet til og styrke bildet av nasjonen Norge. Edvard Griegs musikk var altså vital for nasjonsbyggingen i den unge nasjonen Norge. Om hans venn Richard Nordraak, som skrev melodien til nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet»,  sa Grieg: - Hans syn på vår folkemusikk har styrket mitt eget.  

I likhet med Asbjørnsen og Moe som vandret rundt i fjellheimene og samlet eventyr, gikk også Grieg rundt og hørte og samlet på folkemusikk i Jotunheimen og på Hardangervidda. I tillegg gikk han mye på tur i byfjellene i Bergen. Grieg var en av de første til å inkorporere folkemusikken i sine komposisjoner, og gjøre de tilgjengelig for et større publikum.  

Før hans død testamenterte han alle sine konsertprogram, komposisjoner og korrespondanse til Bergen Offentlige Bibliotek, mot at det skulle være allment tilgjengelig. I dag kan man bla gjennom flere brev, noter, tegninger og bilder på nett, eller besøke biblioteket og få de fremvist.

Les mer om Edvard Griegs liv her.