70 år med festspill i Bergen

Disse ordene sto på førstesiden av Bergens Tidende 22. september 1949, og det var kringkastingens musikksjef Hugo Kramm som var referert. Han hadde nettopp besøkt den skotske festivalen, og ivret etter å få til noe lignende i Bergen:

«Hva ville det ikke bety for vårt musikkliv, ja for både kulturlivet, reiselivet og meget annet om slike Bergen Festivals ble en fast institusjon der det beste vi kan by av kunst og kunstnere ble presentert for utlendingene? Bergen er et sentrum, rik på tradisjoner. Men programmet for slike festspill i Bergen skulle etter min oppfatning ikke være konservative, selv om de skal være tradisjonspreget.»

Dagens Festspillene i Bergen har flere forløpere, deriblant en musikkfest sommeren 1898 etter et initiativ fra Edvard Grieg. I årene etter 2. verdenskrig var ideen om nye festspill populær, både i Bergen og internasjonalt, og flere europeiske land etablerte egne utgaver. Tanken om å markere byen på denne måten hadde mange iherdige forkjempere, men én av dem ble helt sentral. «Jeg vil gjøre Bergen til Norges festspillby», slo den store norske operasangeren Fanny Elsta fast i BT 24. august 1950.

Snart hadde hun smittet både ordfører, de store kulturinstitusjonene og næringslivet i Bergen med sin entusiasme. Elsta hadde opptrådt under Festspillene i Salzburg ved fem anledninger, og sørget for nyttige internasjonale kontakter til det bergenske arbeidsutvalget og organisasjonen som etter hvert tok form.

Planene skjøt fart, og de første Festspillene i Bergen fant sted i 1953 med konserter i Konsertpaleet, Logen og Domkirken, teaterforestillinger, bunadsopptog og folkehav. H.M. Kong Haakon foretok den offisielle åpningen 1. juni, og ble Festspillene i Bergens høye beskytter. «Seier. Full seier!», erklærte Bergens ordfører Nils Handal, og nasjonale og internasjonale medier var tilsvarende begeistret.

Innen få år var Festspillene etablert som en fast, årlig begivenhet. Med den klassiske musikken som sin faste kjerne, har Festspillene også vært innom missekåringer, tivoli, sjiraffer og dinosaurer på tur i sentrum, kulturbyfeiring, endevendte Ibsen-stykker, 67 fremføringer av Griegs a-mollkonsert og minst 1 uvelkommen utelatelse av Utsigter fra Ulriken. Programmet har sett fremover i tid og bakover i historien, og titusenvis av artister har begeistret og forargret utallige publikummere.

Festspillene i Bergen 2022 er de 70. festspill i rekken. Les mer om Festspillenes historie.