Fosse inn i hjemmet

– Å lese Fosse er som å se en film av Lars von Trier. Han skriver om dysfunksjonelle for­hold og skadede følelser, sier Yohayna Her­nández.

Hun er prosjektkoordinator og dramaturg for Einsemdstrilogien, der seks cubanske skue­spillere skal fylle tre leiligheter i Skanselien med oppsetninger av Jon Fosses Nokon kjem til å komme, Namnet og Dødsvariasjonar. Hun forteller at de gleder seg til å komme til Norge, samtidig som de er litt spente på å møte nordmenn, norske leiligheter og norske synsmåter.

– Det er jo en veldig annerledes kultur. Sam­tidig ville vi gjerne lage et intimt teater, hvor vi kan dele opplevelsene med publikum an­sikt til ansikt. I Fosses stykker står også per­sonene veldig tett på hverandre, så vi ville skape en lignende atmosfære, uten distansen som oppstår ved en tradisjonell scene og sal-inndeling, sier Hernández.

Namnet skal videre og spilles i Fosses hjem­bygd Strandebarm 6.–7. juni. Lokalitetene her blir i den gamle handelsbua på Fosse, der Jon Fosses far var handelslagsstyrer.

– Hva tror du er grunnen til at Fosse har slått slik gjennom på Cuba i det siste?

– For et cubansk publikum er det blant annet interessant med generasjonsproblematikken i stykkene hans, og hvilken plass de unge men­neskene inntar. Cubanere kan kjenne igjen denne konflikten, fordi vi bor sammen med våre foreldre, besteforeldre, søstre og brødre i samme leilighet. Noen ganger føler vi oss som voksne barn, fordi vi ofte er avhengige av våre foreldre økonomisk. Vi kjenner, som de unge personene hos Fosse, på vanskeligheten av å skape oss en fremtid som er vår egen.