02. juni 2010
Koreografen Paul Taylor har kjærlighet til dem som har kjærlighet for menneskeheten.
LEGENDARISK: Koreograf Paul Taylor har vært en dominerende kraft innen dansen i over et halvt århundre.
Paul Taylor Dance Company besøkte Festspillene i 2000. Nå er det verdensberømte dansekompaniet fra New York tilbake igjen, med tre forestillinger på én kveld: Beloved Renegade, Spindrift og Brandenburgs.
Koreograf som utfordrer
Tittelen Beloved Renegade («elskede overløper») fra 2008 henspiller på den amerikanske poeten Walt Whitman. Strofer fra diktverket hans «Leaves of Grass» er også vevd inn i forestillingen.
–Forestillingen handler i bunn og grunn om Walt Whitmans liv og død, sier Paul Taylor til FestImpulser.
– Den er også knyttet til Whitman gjennom hans overbevisning om at kroppen er sjelen. Dessuten til hans utøvelse som sykepleier under den amerikanske borgerkrigen, til hans kjærlighet for menneskeheten, og til ham selv som en tilskuer, sier Taylor.
Den nå snart 80 år gamle amerikanske koreografen grunnla sitt eget dansekompani i 1954. Han vakte stor oppsikt med sin særegne koreografi, som langt på vei var inspirert av menneskers hverdagsbevegelser. Under premieren på Seven New Dances i 1957, hvor han blant annet hadde dekonstruert dansen til et minimum ved å fange opp også hverdagens absolutte stillstand, forlot deler av publikum salen i forvirring eller protest. Anmeldelsen i Dance Observer dagen etter var like legendarisk som forestillingen: Siden var helt blank, med unntak av informasjon om hvor begivenheten hadde funnet sted, samt anmelderens signatur nederst. Det fantes altså ikke ord til å beskrive det.
Dansens vakthund
Taylor ble raskt kalt «the naughty boy of dance», og har siden fortsatt å utfordre og provosere, også ved å belyse ulike samfunnsproblemer med forestillingene sine. Han har latt blikket falle på dyrkede amerikanske ikoner og amerikansk imperialisme. Han har tatt for seg incest, og intimitet og voldtekt mellom menn i krig. Han har advart mot blind autoritetstro, og gjort narr av feminismen. Men han er også kjent for å bringe romantikk og humor inn i dansen sin.
Han er blitt sett på som en dominerende kraft innen dansen i over et halvt århundre, er slått til ridder av den franske regjering, og har mottatt så mange priser at regnskogen ikke har godt av at vi noterer det ned.
Modenhet og forgjengelighet
Om den relativt ferske Beloved Renegade fra 2008 (han har skapt to oppsetninger etter den) skrev magasinet Village Voice at den ikke kunne vært laget av en yngre koreograf. I denne forestillingen kaster tre kunstnere et blikk på livets forgjengelighet fra hver sin kant.
– Er du enig i denne kritikerens tanker om dette? Hva går modenhet ut på?
– En umoden danser imiterer, en moden danseskaper stjeler, svarer Taylor.
Den andre forestillingen som skal fremføres i Bergen, Spindrift (produsert i 1993) er om en outsider som endelig blir akseptert av et lite øysamfunn. Den tredje, Brandenburgs (produsert i 1988) er en hoffdans med et arkitektonisk forhold til Bachs musikk.
– Man sier scenekunsten er forgjengelig fordi det er øyeblikkets kunst, men når du bærer deler av repertoaret med deg videre, lar du jo disse oppsetningene tvert imot ikke fade ut i historien. Er det viktig for deg å ikke la kunstverkene fare?
– Jeg prøver å glemme dem, men jeg får det ikke til, sier Paul Taylor.
Fakta/Paul Taylor Dance Company på årets festspill
Beloved Renegade. Musikk av Francis Poulenc: Gloria
Spindrift: Musikk av Arnold Schönberg
Brandenburgs: Musikk av Johann Sebastian Bach