25. april 2013
I festspillforestillingen, «Wolfgaaang!!!», spiller Sjur Hjeltnes den lille gutten som synes det er vanskelig å sitte i ro på pianokrakken, men som har hodet fullt av fantastiske komposisjoner.
Sammen med fiolinist Tor Jaran Apold og manusforfatter Tore Nysæther, skaper Hjeltnes en helt ny familieforestilling med lopper i blodet. Apold spiller Wolfgangs strenge far, som var fiolinlærer og som holdt den unge og lovende Mozart i ørene.
– Hvorfor en forestilling om Mozart?
– Vi er interessert i hva det betyr å være vidunderbarn. Samtidig har jeg alltid likt musikken hans veldig godt. Den er umiddelbar og perfekt balansert, og går vel rett hjem hos de fleste, sier Hjeltnes, som begynte å spille piano litt senere enn Mozart, som 10-åring.
Vossingen er mest kjent for musikalske humorshow, og underfundige betraktninger fra pianokrakken. Sammen med Apold har Hjeltnes tidligere hatt konsertforestillinger om superstjernen Ole Bull. Nå gleder han seg til å tre inn rollen som det viltre vidunderbarnet.
– Hvordan forbereder du deg til rollen?
– Jeg har en 6-åring hjemme, så jeg har et visst empirisk grunnlag. I tillegg har jeg lest biografier og brevene han selv skrev.
Wolfgang Amadeus Mozart var kjent for å være ganske barnslig hele livet, og likte å tulle og tøyse. «Wolfgaaang!!!» blir også en humoristisk forestilling, og selvsagt mye musikk.
– Hva syntes Mozart var morsomt?
– Det går rett og slett mye i bæsjehumor, men tror ikke akkurat det vil særprege forestillingen. Mozart hadde livlig fantasi, men var også sinnsykt fokusert på musikken. Én ting er at han som mange andre topputøvere, hadde foreldre som pushet og støttet ham, men han var jo også helt usedvanlig begavet allerede som liten.
– Så du tenker at han hadde et medfødt talent?
– He he, nei den vanskelige diskusjonen begir vi oss ikke inn på her!